Politikk

07/03/2007 ::

 

Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President, Emile Lahoud, 24 nov 1998, forlenget sept 2004 (3 nye år).
Regjeringssjef: Statsminister, Fuad Siniora, 30 juni 2005.
Utenriksminister: Fawzi Saloukh, juli 2005 (trakk seg fra regjeringen sammen med fem andre ministre i november 2006)
 
Politiske partier  

Navn på parti	Lederkandidat	Oppslutning ved siste valg
Democratic Gathering	Walid Jumblatt	15 seter i parlamentet.
Development and Resistance Bloc	Nabih Berri	15 seter
Free Patriotic Movement	Michel Aoun	14 seter
Future Movement Bloc	Sa’ad Hariri	36 seter
Lebanese Resistance	Samir Geagea	6 seter
Loyalty to the Resistance	Mohammad Ra’ad	14 seter
Qornet Shewan	Biskop Youssef Bechara	5 seter

Forrige nasjonale valg: juni 2005
Neste nasjonale valg: 2009  

Innenrikspolitikk
Libanon har et konfesjonelt system. Makten blir fordelt mellom de religiøse gruppene basert på hvor mange medlemmer de har. Den siste offisielle folketellingen i Libanon ble utført i 1932. Dagens maktfordeling baserer seg derfor fortsatt på disse gamle tallene. Maronittene var den gang flest og har således presidenten. Sjiaene har som den nest største gruppen presidenten i Parlamentet. Sunniene har som den tredje største gruppen statsministeren. En viss ubalanse ble forsøkt justert med Taif-avtalen, fredsavtalen fra 1989. Presidentens makt ble da svekket noe.

Den 14. februar 2005 ble den tidligere libanesiske statsministeren Rafiq Hariri drept i et attentat i Beirut. En FN-resolusjon krevet opprettelse av en undersøkelseskommisjon. En rapport fra kommisjonen ventes 21. oktober.

Den anti-syriske opposisjonsgruppen med Saad Hariri og Walid Jumblatt i ledelsen fikk flertall i parlamentet ved valget i juni. På deres liste var også The Lebanese Forces og den kristne opposisjonsgruppen Qornet Shehwan, og sammen dannet de en koallisjonsregjering. Hizballah trakk seg fra regjeringen i november 2006 og gikk over til å danne opposisjon sammen med Amal, Michel Aoun og andre.

Krigen mellom Israel og Hizballah sommeren 2006 skapte økt intern stridighet og kulminerte i protester og opptøyer i januar 2007.  

 

Utenrikspolitikk
Libanon er et lite land i en urolig region, noe som preger utenrikspolitikken. Målet er i første rekke å bevare landets suverenitet og territoriale integritet. De nærmest altoverskyggende forhold i utenrikspolitisk sammenheng har vært Israels okkupasjon av Sør-Libanon og Syrias dominerende innflytelse.

Med formelt grunnlag i Taif-avtalen fra 1989 og Brorskaps-, samarbeids- og koordineringsavtalen fra 1991, har Libanons utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk i stor grad blitt styrt fra Damaskus.

FNs Sikkerhetsråd vedtok 2.9.04 resolusjon 1559. I følge denne skulle Syria umiddelbart trekke troppene sine ut av Libanon og stoppe innblandingen i Libanons indre anliggender. Alle Libanons militser skulle dessuten avvæpnes. Frankrike og USA har satt  press på både Syria og Libanon om å etterkomme resolusjonens krav. Terje Rød-Larsen er FNs spesialutsending for oppfølging av res. 1559. I april avsluttet Syria offisielt tilbaketrekningen av soldater og militær etterretning fra Libanon.

Libanon har et godt forhold til Saudi-Arabia. Dette gjelder ikke minst på forretningssiden, der saudisk kapital spiller en viktig rolle i mange av Beiruts gjenoppbyggingsprosjekter. Avdøde Rafiq Hariri, som også var saudi-arabisk statsborger, hadde et svært godt forhold til den saudi-arabiske kongefamilien. Tyrkia utvikler nærere bånd både til Libanon og Syria. Sommeren 2004 hadde en tyrkisk delegasjon ledet av utenriksminister Gul samtaler med president Lahoud. Besøket er det første av sitt slag på 21 år.

Etter borgerkrigens slutt har det vært viktig for libaneserne å reetablere det nære forholdet til Europa, særlig til Frankrike. Situasjonen etter 11. september og Syrias forhold til krigen i Irak har gjort forholdet til USA mer anstrengt, og USA har stilt en rekke krav til Syria om å endre sin politikk overfor Irak og Libanon, herunder å stoppe støtten til Hizballah.