Kap VI Forrentning og tilbakebetaling av lån i 2005

N
For låntakere i deltidsutdanning blir det ikke regnet renter av lån som blir gitt fortløpende til utdanningen låntakeren er i gang med.

N
Betalingsplanen viser fra hvilken dato lånet er satt rentebærende, hvor lang nedbetalingstid som er fastsatt, og hvor store terminbeløpene blir med den gjeldende rentesatsen.

N
Renten observeres gjennom et kvartal (observasjonsperioden). Den gjennomsnittlige renten i denne perioden pluss én prosent til administrasjonskostnader og tap, blir den flytende renten fra neste virkningsperiode, som er ett kvartal etter observasjonsperioden.

N
Når det blir regnet renter for tidligere perioder, bruker Lånekassen den rentesatsen som gjaldt i de aktuelle periodene.

N
Renten observeres gjennom én måned (observasjonsperioden). Den gjennomsnittlige renten i denne perioden pluss én prosent til administrasjonskostnader og tap, blir den faste renten fra neste virkningsperiode, som er én måned etter observasjonsperioden.

Observasjonsperiodene for fast rente er februar, mai, august og november.

N
Dersom låntakeren frivillig har hatt høyere terminbeløp enn de ordinære etter betalingsplanen før fastrenteavtalen ble inngått, kan terminbeløpene bli endret etter inngått avtale, slik at låntakeren får beholde den opprinnelige nedbetalingstiden.

N
Låntaker med lån med fast rente som får ettergitt gjeld på grunn av fullført langvarig utdanning, kan få beholde terminbeløpet fra fastrenteavtalen.

N
Blir lånet innfridd, blir det regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs på tidspunktet for innfrielse.

N
Låntakeren kan, bortsett fra i betalingspausen, alltid betale fire ordinære terminbeløp i året uten at det blir beregnet renteerstatning. Dette gjelder selv om låntakeren har midlertidig nedsatt terminbeløp eller det er gitt betalingsutsettelser for en eller flere terminer. Dersom låntakeren i løpet av måleperioden (se definisjon under) har betalt mer, blir det regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs av den ekstra innbetalingen. For hvert kalenderår og ved utløpet av avtaleperioden kontrollerer Lånekassen om låntakeren har betalt inn i samsvar med avtalen.

N
Den tidsperioden som Lånekassen legger til grunn for å kontrollere om låntakeren har betalt inn ekstra, blir kalt en måleperiode. Første måleperiode blir regnet fra starten av bindingstiden og fram til første årsskiftet. De neste måleperiodene er alltid et kalenderår. Dersom avtalen blir avsluttet i løpet av et kalenderår, er siste måleperioden den delen av bindingstiden som går inn i det året avtalen går ut.

Innbetalingene blir summert for hvert kvartal som inngår i måleperioden. Dersom en del av innbetalingen innenfor et kvartal blir definert som ekstra innbetaling etter å ha blitt avregnet mot hele måleperioden, utløser det over- eller underkurs fram til utløpet av bindingstiden.

En ekstra innbetaling får virkning fra den måneden den er registrert i Lånekassen. Ekstra innbetaling blir definert som en innbetaling større enn summen av disse postene:
• terminbeløpet på betalingsplanen til kunden for det aktuelle forfallet, eventuelt et midlertidig terminbeløp for det aktuelle forfallet dersom det er større enn terminbeløpet på betalingsplanen
• gebyr i forbindelse med varslingen for det samme forfallet
• eventuelt skyldig beløp ved starten av måleperioden
• påløpte kostnader

N
Renteerstatning etter overkurs vil bli belastet kunden. Ved innfrielse vil det bli sendt krav på en eventuell restgjeld dersom den utregnede overkursen fører til at gjelden likevel ikke er innfridd.

Renteerstatning etter underkurs vil bli godskrevet kunden. Ved innfrielse vil et eventuelt tilgodebeløp bli utbetalt dersom den utregnede underkursen tilsier det.

Beløp under kr 50 vil ikke bli belastet kontoen og krevd tilbakebetalt og heller ikke bli godskrevet og refundert.

N
Det blir ikke gitt fritak for renteerstatningsbeløp som er utregnet i perioder det er gitt rentefritak for.

N
Ekstra innbetalinger utover terminer fastsatt etter reglene i kap. VIII (FINN-terminer), men avgrenset oppover til det fastsatte terminbeløpet etter fastrenteavtalen, fører ikke til utregning av over- eller underkurs. Det samme gjelder for låntakere som får betalingsutsettelse eller halvert terminbeløp for terminer i fastrenteperioden. Dersom årsinnbetalingen ikke er større enn summen av de fire fastrenteterminene, blir det ikke regnet over- eller underkurs.

N
Ved deltidsutdanning blir fastrenteavtalen avbrutt fra den 1. i den måneden utbetalingspapiret kommer til oppgjør i Lånekassen.

N
Dersom betalingsutsettelse fører til at innfrielsestidspunktet kommer etter at låntakeren har fylt 65 år, blir innfrielsestidspunktet satt til siste forfall før låntakeren fyller 65 år, og terminbeløpet blir oppregulert. Se likevel punkt 9.4.

N
Dersom betalingsutsettelse fører til at nedbetalingstiden blir lengre enn 30 år, blir innfrielsestidspunktet satt til siste forfall før 30 år, og terminbeløpene blir oppregulert. Se likevel punkt 9.4.

N
Når det blir gitt rentefritak uten betalingsutsettelse, vil nedbetalingstiden i den gjeldende betalingsplanen bli redusert. Terminbeløpet som er fastsatt i betalingsplanen, blir ikke endret.

N
Låntakere som betaler inn ekstra slik at nedbetalingstiden blir forkortet, kan søke om å få terminbeløpet satt ned for å opprettholde den opprinnelige nedbetalingstiden. Terminbeløpet kan ikke bli satt lavere enn kr 1 000.

N
Låntakere med betalingsproblemer kan, etter en særskilt vurdering, få fastsatt ny betalingsplan med lengre nedbetalingstid. Det må være sannsynlig at de kan greie å følge den reviderte betalingsplanen.

Det er en forutsetning at samlet nedbetalingstid ikke blir mer enn 30 år, og at lånet er nedbetalt innen låntakeren er 65 år. Som hovedregel bør det midlertidige terminbeløpet minimum dekke løpende renter.

N
En låntaker som får støtte til ny deltidsutdanning, kan ikke få ny betalingspause.

N
Alle typer innbetalinger etter at låntakeren har fått betalingsplan, blir posterte på konti i denne rekkefølgen:

1. L31 – Dekningsbeløp - gjeldsordning
2. O01 – Kostnader
3. G02 – Gebyr som ikke gir rett til fradrag
4. G01 – Gebyr som gir rett til fradrag
5. R13 – Renter før 01.01.90
6. R11 – Løpende rente
7. R21 – Rentebærende rentekonto
8. R12 – INTB-renter
9. L11 – Lånekonto, rentebærende
10. L01 – Ikke rentebærende A-lån
11. L02 – Ikke rentebærende A-lån – har hatt betalingsplan tidligere

Ved innbetalinger innen en måned etter semesterets avslutning som åpenbart er en tilbakeføring av siste semesters støtte, skal stipend gjøres om til lån og kravsak opprettes. I alle andre tilfeller lages det betalingsvilkår, og en eventuell innbetaling posteres i samsvar med posteringsrekkefølgen

N
Ved avrunding innenfor en måned blir til vanlig dette lagt til grunn: Dersom forholdet som gir grunnlag for rentefritak, starter i tiden 1. til og med 14., blir rentefritaket regnet fra den 1. i samme måned. Forhold som starter 15. og ut måneden, gir rentefritak fra den 1. i måneden etter. Blir forholdet avsluttet i tiden 1. til og med 14. i måneden, blir fritaket regnet til og med siste dag i måneden før. Blir forholdet avsluttet 15. eller senere, blir fritaket regnet til og med den siste dagen i samme måneden.

N
Ved utregning av rentefritak legger Lånekassen til grunn belastede renter i rentefritaksperioden og eventuelt for mye belastede rentesrenter. Rentefritaksbeløpet blir godskrevet gjelden til låntakeren og blir postert i samsvar med posteringsrekkefølgen under punkt 5.7, med unntak av at rentefritak ikke blir postert mot en eventuell gebyrsaldo og kostnader.

N
Rentefritaksbeløpet blir ikke utbetalt, bortsett fra dersom gjelden er innfridd. Beløp under kr 100 blir ikke refundert automatisk.

N
Også rentefritak under selvfinansiert utdanning blir gitt på etterskudd, enten for ett og ett år om gangen, eller på etterskudd når hele utdanningen (graden) er fullført.

N
Spørsmål om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2002, kan bli behandlet når saken er tatt opp av låntakeren på et tidligere tidspunkt og behandlingen er utsatt av Lånekassen, eller når Lånekassen åpenbart har forsømt sin behandlings­/opplysningsplikt.

N
Rentefritak for forhold fra før 1. januar 2002 kan bli gitt dersom forholdet var klart avgrenset i tid, og søkeren hadde rett til rentefritak for forholdet i en sammenhengende periode som ble avsluttet etter 1. januar 2002.

N
Dersom bare deler av utdanningen er bestått, behandles søknaden etter punkt 7.1.1.

N
Dersom dokumentasjon fra lærestedet viser at låntakeren har vært i fulltidsutdanning, men har strøket i ett eller flere fag, behandles søknaden etter reglene om støtte til forsinkelse.

N
Det kan ikke bli gitt rentefritak utover normert tid eller årsblokkene i kap. I punkt 10 når låntakeren tidligere har fått støtte og/eller rentefritak i maksimal tid etter reglene i kap. I. Ved forsinkelse kan den normerte tiden/blokkene bli utvidet når låntakeren har rett til det etter reglene i kap. I punktene 10, 11.1.1 og 11.1.2 for det året søknaden gjelder.

N
Rentefritak må utsettes dersom det er rimelig grunn til å tro at det samlede utdanningsprogrammet vil gå ut over den maksimale støtteperioden etter kap. I punkt 10 i forskriftene.

N
Lærlinger som må vente på læreplass, kan få rentefritak i ventetiden i inntil seks måneder. Denne perioden blir ikke regnet med i den samlede tiden lærlingen kan få støtte/rentefritak.

N
Låntakere som får støtte fra et annet nordisk land til utdanning i Norden, etter at de tidligere har fått støtte i Lånekassen, kan få rentefritak for det samme tidsrommet som det kunne ha vært gitt støtte etter kap. I punktene 10 og 11 i forskriftene, dersom de hadde søkt om støtte i Lånekassen. Dette gjelder selv om låntakeren har et annet nordisk statsborgerskap enn norsk.

N
Utenlandske statsborgere, med unntak av statsborgere fra EU- og EØS-land, som tar selvfinansiert utdanning i land utenfor Norden, har ikke rett til rentefritak, jf. kap. V punktene 1.1 og 1.1.1.

N
Ved doktorgradsutdanning i utlandet (utenlandsk grad) bruker Lånekassen den tidsnormeringen som gjelder for den aktuelle godkjente utdanningen, tatt på fulltid i vedkommende land.

N
Låntakere som er under omsorg av barnevernet og har fått avslag på søknad om støtte etter kap. I punkt 12.3, kan likevel få rentefritak etter dette punktet dersom han/hun er i en støtteberettiget fulltidsutdanning.

N
Gjennomsnittlig inntekt per semester kan bli godtatt. Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, regner Lånekassen med alle barn under 16 år (også særkullsbarn) som låntakeren forsørger, også barn som låntakeren betaler bidrag for.

N
Det blir sett bort fra barnetillegg som låntakeren får for barn over 16 år.

N
Brutto månedsinntekt skal til vanlig bli dokumentert ved lønnsslipper fra arbeidsgiver, eller ved utskrift av likning dersom låntakeren har samme inntekt hver måned, har hatt flere arbeidsforhold som ikke kan dokumenteres på annen måte, eller er selvstendig næringsdrivende. En generell attest som oppgir fast månedsinntekt, blir godtatt.

Egenerklæring kan bli godtatt dersom låntakeren opplyser at han/hun ikke har inntekt.

N
Når inntekten er oppgitt i fremmed valuta, blir vekslingskursen på behandlings-
tidspunktet (midtkursen i Norges Bank) brukt. Dersom dette gir et svært urimelig utslag, kan vekslingskursen i søknadsperioden bli brukt.

N
Med inntekt er ment all skattepliktig inntekt. Reglene i skatteloven blir lagt til grunn. Inntektene nedenfor, som ikke er skattepliktige, blir holdt utenfor:
- grunnstønad
- hjelpestønad
- engangsstønad ved fødsel
- barnetrygd
- kontantstøtte
- bidrag for barn
- bostøtte
- sosialstøtte
- stønad til barnetilsyn
- tjenestetillegg/dagpenger, forsørgertillegg (ektefelletillegg/barnetillegg) og botillegg under militær og sivil verneplikt (blir utbetalt til ektefelle/partner eller samboer med felles barn)
- tilskudd til oppholdsutgifter under rehabilitering
- erstatning for framtidig inntektstap

Listen ovenfor er ikke fullstendig. Får låntakeren andre ytelser som er dokumentert ikke skattepliktige, blir de også holdt utenfor.

N
Inntektsgrunnlaget for låntakere som er bosatt i utlandet, er det samme som for låntakere i Norge. Inntekt som ikke er skattepliktig i Norge, blir ikke regnet med i bruttoinntekten. Det kan heller ikke bli tatt hensyn til utgifter som gir rett til fradrag ved skattelikningen i landet der låntakeren er skattepliktig.

N
Det er ikke et vilkår at inntekten skal være under grensen i alle månedene det er søkt om rentefritak for. Det kan dermed bli gitt rentefritak for færre måneder. Ved utregning av brutto månedsinntekt er det disposisjonsdatoen (ikke opptjeningsperioden) for inntekten som blir lagt til grunn.

N
Opptjeningsperioden kan legges til grunn i tilfelle der det foreligger særlige forhold som gir et urimelig resultat.

N
Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, regner Lånekassen med alle barn under 16 år (også særkullsbarn) som låntakeren forsørger, også barn låntakeren betaler bidrag for. Det blir sett bort fra barnetillegg som låntakeren får for barn over 16 år.

N
En låntaker kan ha flere årsaker som gir grunnlag for rentefritak etter dette punktet. Hver av periodene, eller en av dem, kan vare kortere enn tre måneder. Dersom det ikke er avbrudd i tid mellom disse periodene, kan Lånekassen se dem i sammenheng. Rentefritak kan bli gitt for hele perioden. Forutsetningen er at hele perioden er på minst tre måneder.

N
Dersom låntakeren er i utdanning og har rett til støtte umiddelbart før og etter militær/sivil verneplikt, kan det bli gitt rentefritak i opptil seks måneder samlet for to perioder ­ før og etter tjenesten.

Dersom låntakeren har avsluttet utdanningen før avtjening av verneplikten, blir det ikke gitt rentefritak i det mellomliggende tidsrommet. Dersom låntakeren fortsetter med ny utdanning etter dimittering, kan det likevel bli gitt rentefritak som nevnt ovenfor.

N
Låntaker som registrerer seg som arbeidsledig etter avsluttet utdanning, men før lånet blir satt rentebærende, kan få eventuell tid mellom normert avslutning av utdanningen og rentedatoen for lånet regnet med i kravet til opptjeningsperiode.

N
Ved arbeidsledighet og yrkesrettet attføring skal låntakeren bekrefte periode og inntekt med utskrift av meldedatoer og beregning av dagpenger, eventuelt kopi av utbetalingsslippene fra Aetat. For låntakere som er bosatt i utlandet, kan andre former for dokumentasjon bli godtatt når det ikke er mulig å registrere seg ved en arbeidsformidling.

N
Registrert arbeidsledighet vil si at låntakeren sender meldekort til Aetat eller deltar på arbeidsmarkedskurs/-opplæring i regi av Aetat eller andre offentlige myndigheter.

Arbeidssøkere som er registrerte som fullt sysselsatt, blir ikke sett på som arbeidsledige og har ikke rett til rentefritak etter denne regelen.

N
Låntakere som bor sammen med ektefellen i utlandet, og som kan dokumentere at han/hun ikke har rett til arbeidstillatelse, kan bli vurdert etter dette punktet.

N
Alkoholisme/narkomani er ikke definert som sykdom etter Folketrygdloven. Alkoholisme/narkomani kan likevel bli godtatt dersom vedkommende er i et behandlingsopplegg. Forutsetningen er at behandlingsopplegget foregår ved en godkjent institusjon for rehabilitering.

N
Rentefritak kan bli gitt til barnets mor fra tre uker før fødselen. Barnets far kan få rentefritak fra fødselen.

N
Foreldrene er likestilte, men det kan bli gitt rentefritak i til sammen bare tolv måneder. Begge foreldrene kan ikke få rentefritak for den samme perioden etter dette punktet.

N
Omsorgen må gjelde barn låntakeren bor sammen med minst 40 prosent av året. Vanlig samværsrett (annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen pluss en ettermiddag hver uke) utgjør mindre enn 40 prosent av tiden og gir dermed ikke rett til rentefritak.

N
Dersom begge foreldrene har en inntekt som ligger under inntektsgrensen, har begge foreldrene rett til rentefritak.

N
Dersom en av foreldrene får rentefritak etter punkt 8.2.3, kan den andre få rentefritak etter dette punktet dersom kravene i punktet er oppfylt.

N
Ved omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre må omfanget av pleiebehovet være minst 50 prosent. Omfanget av pleiebehovet må dokumenteres med bekreftelse fra lege, sosialkontor, helsemyndighet eller annen faginstans.

N
Låntaker som får overgangsstønad fordi barnet har behov for omsorg eller tilsyn utover det som er vanlig, kan få rentefritak etter dette punktet.

N
Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

N
Som grunnlag for bruttoinntekt per måned blir regnet summen av bruttoinntekter, inklusive kapitalinntekter, slik det kommer fram på utskrift av likningen (punkt 3.1.10). Denne summen blir delt på 12 for å komme fram til brutto månedsinntekt.

N
Når perioden det blir søkt om rentefritak for, strekker seg over to kalenderår, blir den inntektsgrensen som gjelder ved utløpet av perioden, lagt til grunn for hele perioden.

N
Selvstendig næringsdrivende må sende inn bekreftelse på registrert foretak i Brønnøysundsregisteret og kopi av likningsutskrift for det aktuelle tidsrommet.

N
Aktive idrettsutøvere kan bli behandlet etter denne forskriften dersom:

• de har kontrakt som varer i minst ett år med Norges Idrettsforbund eller ett av særforbundene
• de har vært på landslaget i hele eller deler av perioden
• de har fått individuelt utøverstipend eller videreutviklingsstipend fra Olympiatoppen
• de har vært på lag som har fått lagstipend fra Olympiatoppen

N
Har låntakeren et arbeidsforhold der det blir gitt en eller annen form for godtgjørelse, f.eks. for kost og losji med redusert lønn, blir søknaden behandlet etter dette punktet dersom arbeidsforholdet varer i minst tolv måneder. Dokumentasjon som viser hvor lenge arbeidsforholdet har vart, må foreligge.

N
Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett til rentefritak. Frivillig ulønnet arbeid i kombinasjon med lønnet deltidsarbeid blir ikke godtatt som fulltidsarbeid.

N
Forskningsstipend fra Norges forskningsråd (NFR) blir sett på som arbeidsinntekt. Det samme gjelder forskningsstipend som låntakeren får fra andre land. Søknader om rentefritak under doktorgradsutdanning i utlandet behandles etter reglene i punkt 7.1 da dette er støtteberettiget utdanning.

N
Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

N
Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

N
Betalingsutsettelse blir gitt uavhengig av om det er gitt utsettelse for tidligere innfridd gjeld.

N
Betalingsutsettelser uten rentefritak som er gitt fra og med 1997, skal regnes med i antall år som det kan bli gitt utsettelse for etter dette punktet.

Er det gitt rentefritak i ettertid for en periode der det først bare er gitt utsettelse, teller ikke utsettelsen med i samlet tid etter punkt 9.1.

N
Låntakere som har gjennomført utdanning på fulltid uten støtte fra Lånekassen, når det kunne ha vært gitt støtte etter kap. I, kan (etter søknad) få betalingsutsettelse etter dette punktet tilsvarende betalingspausen etter reglene i kap. VI punkt 5.1.

N
Opprinnelig terminbeløp vil si det fullterminbeløpet som låntakeren hadde per 04.01.90. For låntakere som har fått betalingsplan senere, vil det si siste gang det ble laget ordinær betalingsplan. For låntakere som opprinnelig hadde halvårlige terminbeløp, kan ikke framtidige terminbeløp bli større enn 1,5 ganger halvparten av det opprinnelige beløpet.

N
Låntakere som på grunn av alder og tidligere utsettelser får terminbeløp som er mer enn 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, og som har lav inntekt og rett til rentefritak, kan ha rett til utsettelse. Saken skal vurderes etter skjønn, og det skal legges vekt på eventuell rett til ettergivelse ved alderspensjon etter kap. VI punkt 10.2.

N
Låntakere som mottar tidsbegrenset uførestønad, har ikke rett til ettergivelse etter dette punktet.

N
Er uføregraden 50 prosent eller mer, blir ettergivelsen fastsatt i samsvar med brutto inntekt per måned (summen av trygd og arbeidsinntekter osv.). Uførepensjonen må være innvilget før gjelden kan bli ettergitt.

N
Ved nedskriving blir først kostnader, gebyr, rentesaldo og deretter
lånesaldoen redusert.

N
Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, blir alle barn under 16 år (også særkullsbarn) som låntakeren forsørger, regnet med, også barn som låntakeren betaler bidrag for. Det blir sett bort fra barnetillegg som låntakeren får for barn over 16 år.

N
Innbetalinger som er gjort før søknaden om ettergivelse er mottatt i Lånekassen, blir ikke refundert. Låntakere med månedlige betalingsavtaler/trekk i trygdeutbetalinger kan få refundert innbetalinger som er gjort etter at søknaden om ettergivelse er kommet inn til Lånekassen. Utlegg som er tatt i etterbetaling av trygdeytelser, kan bli refundert når låntakeren har rett til ettergivelse.

N
Låntakere som har fått ettergitt gjelden sin og søker om ny støtte, må dokumentere med legeattest at helsetilstanden er bedret, og at det er sannsynlig at låntakeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført, før ny støtte kan bli gitt. Rentene skal ikke reaktiveres.

N
Vedtaket om ettergivelse blir ikke opphevet ved søknad om ny støtte dersom gjelden er avskrevet fordi låntakeren var ufør og låntakeren på avskrivingstidspunktet var i gjeldsordning eller i gjeldsforhandlingsperioden etter reglene i gjeldsordningsloven, og gjeldsordningen er gjennomført.

N
Inntekten og formuen må dokumenteres for både låntakeren og en eventuell ektefelle/partner eller samboer med felles barn.

N
Dødsfallet må som hovedregel bli bekreftet av skifteretten.

N
Låntakere som har fått saken sendt over til namsmannen eller til Statens innkrevingssentral, kan få betalingslettelser dersom de dokumenterer at de har rett til det. Dersom en låntaker kommer à jour i forhold til betalingsplanen ved å betale eller få betalingslettelse, kan saken bli tilbakekalt. Utleggspant som er tatt i eiendelene til kunden før saken blir tilbakekalt, blir stående, jf. punkt 11.1.1.

N
Klage på for lavt eller for høyt lønnstrekk eller annet som gjelder utleggsforretningen, skal rettes til den instansen som holdt utleggsforretningen.

N
Lånekassen skal melde kravet sitt i konkursboet i samsvar med § 78 i konkursloven. Når konkursbehandlinga er avsluttet, skal Lånekassen fortsette å kreve inn restgjelden fra kunden.

N
Lånekassen kan vurdere å slette pantet før hele gjelden er innfridd. Ved vurderingen blir det blant annet lagt vekt på inkassohistorikken til låntakeren, hvor stort lånet er, verdien på pantet, prioriteten til Lånekassen og hvilket behov låntakeren har for å få slettet pantet.

N
Låntakeren skal tilskrives om vedtaket om overføring minimum tre uker før saken blir overført til Statens innkrevingssentral.

N
Dersom låntakeren dokumenterer at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kap. VI punkt 8 eller 10, skal vedtaket om overføring til SI bli opphevet umiddelbart.

N
Lånekassen skal utsette overføringen til SI dersom det blir inngått en betalingsavtale der låntakeren
1. betaler inn kr 15 000 som et engangsbeløp
2. etter innbetalingen av engangsbeløpet inngår en avtale om månedlig betaling i samsvar med betalingsevnen.
Låntakere som ikke holder betalingsavtalen, vil ikke få ny purring, men saken blir overført til SI uten at låntakeren får flere meldinger.

Dersom det udekte beløpet blir betalt, blir vedtaket om overføring til SI opphevet.

N
Dersom låntakeren dokumenterer å ha rett til betalingslettelse i deler av de tre siste årene, men den nåværende situasjonen ikke gir rett til lettelse, er det en forutsetning for å unngå overføring at det også blir inngått en betalingsavtale. Kravet om en umiddelbar innbetaling av kr 15 000/udekt beløp kan bli redusert etter skjønn.

N
Vurderingen skal baseres på situasjonen til låntakeren, inkassohistorikken og det samlede utdanningslånet.

N
Dersom låntakeren ikke har vært registrert med en inkassosak tidligere, kan Lånekassen gi utdanningsstøtte dersom låntakeren ajourbetaler eller har rett til betalingslettelse.

N
Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil en måned før den nye utdanningen starter. Ny støtte kan ikke bli utbetalt før låntakeren har ajourbetalt, eller det er gitt betalingslettelser etter reglene i kap. VI.

N
Låntakere som har fått gjelden avskrevet som fordring det er umulig å drive inn, eller er permanent overført til Statens innkrevingssentral, kan som hovedregel ikke få ny støtte.

N
Støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det, og som det skal regnes renter av, blir satt rentebærende fra den 1. i måneden etter at støtten er hevet.

N
Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder mislighold.

N
Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder eventuelt mislighold.

N
Det er en forutsetning for ettergivelse etter dette punktet at låntakeren har alvorlige og varige betalingsproblemer.