Hormontilskudd til kvinner etter menopausen gir økt risiko for brystkreft

• Studien viste en liten økning av risikoen for brystkreft hos kvinner som brukte østrogen alene. 
• Risikoen for brystkreft var større hos kvinner som brukte en kombinasjon av østrogen og gestagen, enn hos kvinner som brukte bare østrogen. 
• Studien viste ingen sikre forskjeller i risiko mellom ulike østrogener og gestagener, heller ikke mellom kontinuerlig og sekvensiell behandling eller mellom ulike måter å tilføre hormonene på (tabletter, plaster eller implantat). 
• Behandling med tibolon (Livial) viste også en økning av risikoen for brystkreft som var noe større enn ved østrogen alene, men mindre enn ved kombinasjonsbehandling. 
• Risikoøkningen kunne påvises ett til to år etter behandlingsstart, uavhengig av hvilken type hormonbehandling som var brukt, og risikoen for brystkreft var større jo lenger tid behandlingen hadde pågått.  
• Den økte risikoen for brystkreft avtok når hormonbehandlingen ble stoppet, og var fem år etter avsluttet behandling på samme nivå som hos kvinner som aldri hadde fått HRT.
• Det angis at cirka 32 av 1000 kvinner, som ikke har fått HRT, får diagnosen brystkreft i aldersperioden 50 til 65 år. 
• Antallet ekstra tilfeller av brystkreft, som vil inntreffe blant 1000 kvinner som blir behandlet med HRT i fem år, respektive 10 år, angis i tabellen nedenfor.   

 *Forekomst av brystkreft hos ubehandlede kvinner er omkring 32 per 1000 i aldersgruppen 50 til 65 år.

$Forekomst endometriekreft hos ubehandlede kvinner er omkring 5 per 1000 i aldersgruppen 50 til 65 år.

#Det kan være forskjeller i risiko for endometriekreft mellom sekvensiell og kontinuerlig behandling.

Legemiddelverkets vurdering:

• Ved all bruk av HRT må effekten på ufarlige, men plagsomme postmenopausale symptomer veies opp mot risikoen for alvorlige bivirkninger. Ved kort tids hormonsubstitusjon 
  (< 2–3 år) synes nytten fortsatt å oppveie risikoen for alvorlige bivirkninger.
• Enhver avgjørelse om å starte HRT må gjøres på individuell basis og det bør alltid være en klar indikasjon for slik behandling. Behovet for behandling bør revurderes jevnlig (minst en gang årlig). 
• Ved behov for behandling over lengre tid (> 2–3 år) må kvinnen nøye informeres om den økte risikoen for brystkreft og andre uheldige effekter, og sammen med den behandlende lege gjøre en avveining mellom behovet for behandling og risikoen.
• Ved bruk av kombinasjonsbehandling må den lavere risikoen for endometrieforstyrrelser, inkludert endometriekreft, veies opp mot økt risiko for brystkreft (se tabell 1).  Risikoen for endometriekreft ved tibolonbehandling er ukjent. '
• Resultatene fra denne studien understreker hvor viktig det er å veie behandling av symptomer mot risiko for alvorlige bivirkninger og å foreta regelmessige revurderinger av behovet for fortsatt behandling.
• Kvinner som ønsker å slutte med HRT eller skifte til annen type hormonbehandling, bør rådføre seg med sin lege. Legemiddelverket anbefaler ikke kvinner å avbryte behandlingen uten å rådføre seg med legen først.

Referanser

1. Million Women Study Collaborators. Breast cancer and hormone replacement therapy in the Million Women Study. Lancet 2003; 362: 419.
2. Terapianbefaling: Hormonbehandling av kvinner med menopausale symptomer. Nytt om legemidler 2003; nr 2:3–4.                                                        
3. Buajordet I, Harg P, Madsen S.  Hormontilskudd etter overgangsalderen i søkelyset. Nytt om legemidler 2002; nr 5:
   3–4. 

Magnhild Berge , seniorrådgiver
Seksjon for legemiddelovervåking

Sofie Hexeberg , seniorrådgiver
Seksjon for legemiddelovervåking