Zyban «GlaxoSmithKline» (bupropion) brukes som hjelpemiddel ved røykeavvenning. Bupropion er en selektiv hemmer av reopptak av noradrenalin og dopamin i sentralnervesystemet.
Nye bivirkningsdata fører til at preparatomtalen nå endres i hele Europa. I England er det hittil rapportert 126 tilfeller av kramper forbundet med bruk av Zyban. I omtrent 50% av tilfellene hadde pasientene tilstander som gir økt risiko for kramper. De hyppigst rapporterte risikofaktorene var epilepsi og andre krampetilstander, tidligere krampeanfall, samtidig bruk av medikamenter som senker krampeterskelen, alkoholmisbruk og stort alkoholinntak. Etter at Zyban ble markedsført 1. september 2000, har Statens Legemiddelverk mottatt 104 bivirkningsmeldinger (per 31.5.2001). Av disse meldingene er 25 klassifisert som alvorlige. Det er mottatt 58 rapporter om ulike hudreaksjoner, hovedsakelig urticaria. Tolv av de rapporterte allergiske reaksjonene medførte sykehusinnleggelse, bl.a. på grunn av pustevansker. Det er rapportert 31 tilfeller av psykiatriske reaksjoner, hovedsakelig depresjon, aggresjon, engstelse og søvnforstyrrelser. Seks av disse tilfellene er klassifisert som alvorlige. I Norge er det rapportert tre tilfeller av kramper i forbindelse med bruk av Zyban. Én av pasientene hadde økt risiko for kramper. Ved riktig bruk i henhold til preparatomtalen er risikoen for kramper anslått til 0,1% (1/1000).
Før behandling startes hos pasienter med predisponerende faktorer, bør nytte/risiko-forholdet vurderes nøye. Zyban bør bare gis dersom de medisinske fordelene ved behandlingen er betydelig større enn den økte risikoen for kramper. Videre er risikoen for kramper doseavhengig, slik at legen bør vurdere å senke vedlikeholdsdosen fra 300 mg til 150 mg gjennom hele behandlingsperioden hos disse pasientene.
For risikofaktorene tumorer i sentralnervesystemet (CNS), samt brå avvenning fra alkohol eller benzodiazepiner, oppveier ikke de medisinske fordelene ved behandling den økte risikoen for kramper. Av denne grunn er bruk av bupropion ved slike tilstander kontraindisert.
På bakgrunn av bupropions farmakokinetiske egenskaper, er doseringsregimet endret for å redusere risikoen for bivirkninger. Initial dose er 150 mg, som tas daglig i 6 dager. Fra dag 7 økes dosen til 150 mg to ganger daglig.
Legemiddelverket ønsker at norske leger skal være spesielt oppmerksomme på følgende forhold:
- For å redusere risikoen for bivirkninger anbefales at startdosen 150 mg daglig brukes i seks dager før dosen trappes opp til 150 mg to ganger daglig fra dag syv (ikke opptrapping dag fire, som hittil anbefalt).
- I tillegg til de tidligere kontraindikasjonene (hypersensitivitet overfor bupropion, tidligere krampeanfall, bulimi, anorexia nervosa, levercirrhose, bipolar depresjon og samtidig bruk av MAO-hemmere), er det tilføyet at Zyban er kontraindisert ved kjent CNS tumor og ved brå avvenning fra alkohol og benzodiazepiner.
- Bupropion må ikke forskrives til pasienter med predisponerende faktorer for kramper, annet enn i tilfeller der fordelene ved behandlingen klart oppveier den potensielle risikoen for kramper. Alle pasienter skal vurderes for predisponerende risikofaktorer. Legemiddelverket anbefaler at røykeslutt uten farmakologiske hjelpemidler vurderes hos pasienter som er disponert for kramper, eventuelt kan nikotinholdige preparater benyttes.
- Ved samtidig bruk av medikamenter som senker krampeterskelen, må nytte/risiko-forholdet vurderes nøye. Bupropion, i dosering 150 mg daglig gjennom hele behandlingsperioden bør da overveies.
- Under «Forsiktighetsregler» har listen med eksempler på medikamenter (antipsykotika, antidepressiva, teofyllin og systemiske steroider) som senker krampeterskelen blitt utvidet med:
–antimalariamidler
–tramadol
–kinoloner
–sederende antihistaminer (etylendiaminer og etanolaminer).
Zyban står på Statens legemiddelverks liste over legemidler under særlig overvåkning. Det er viktig i dette arbeidet at alle bivirkninger av Zyban meldes til Legemiddelverket. GlaxoSmithKline, som markedsfører Zyban, sender ut et «Kjære doktor»-brev som orienterer om de endringene som gjort i preparatomtalen for dette medikamentet.
Se
Pernille Harg, forsker
Steinar Madsen, overlege,
Seksjon for medisinsk etterkontroll
Statens legemiddelverk