Statens legemiddelverk mottok 759 bivirkningsmeldinger i 1999 og 987 meldinger i 2000. Antallet bivirkningsmeldinger i Norge er i dag litt lavt i forhold til internasjonale anbefalinger. I følge disse anbefalingene burde antallet meldinger ligge på minst 1350 i Norge. Legemiddelverket vil legge til rette for at leger og annet helsepersonell lettere kan melde inn bivirkninger, og få raskere og bedre tilbakemeldinger.
Legemiddelverket og de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) vil samarbeide for å øke bevisstheten i helsevesenet om betydningen av å melde bivirkninger. Et system for regional bivirkningsregistrering vil skape større nærhet mellom legen eller sykehuset som rapporterer, og institusjonen som registrerer meldingene.
Legemiddelbivirkninger er et stort medisinsk problem. Mange tusen pasienter rammes hvert år, og sykehuskostnadene anslås å være 300-400 millioner årlig i Norge.
Dagens rapporteringssystem er et av de viktigste redskapene til å fange opp sjeldne og alvorlige bivirkninger som ikke er påvist under kliniske studier. Bivirkningsmeldinger danner grunnlaget for nye retningslinjer og råd om bruken av legemidler. I løpet av 1999 og 2000 fikk Legemiddelverket meldinger som har gitt ny kunnskap om flere legemidler:
- Norge har mottatt et høyere antall meldinger om allergiske reaksjoner under anestesi ved bruken av anestesimiddelet Esmeron enn de fleste andre land.
- Meldinger om bukspyttkjertelbetennelse i forbindelse med bruken av antidepressiva av typen SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere) har ført til at Legemiddelverket utarbeider en rapport, som danner grunnlaget for en diskusjon om behovet for en felles oppdatering av preparatomtaler og pakningsvedlegg av SSRI-preparater i de øvrige EU-land.
- Blodfortynnende og betennelsesdempende preparater er som tidligere år oppført med flest alvorlige eller dødelige bivirkninger i 1999 og 2000. Dette antallet er imidlertid lavt i forhold til det store antall pasienter som bruker disse legemidlene.
Antall dødsfall som kan skyldes bivirkninger har holdt seg forholdsvis konstant. I 1999 var det 89 dødsfall og i 2000 99 – mot 74 i 1998.
Flesteparten av bivirkningsmeldingene kommer fra pasienter i aldersgruppen 60 – 80 år, samt en svakt økende andel yngre pasienter i 2000. Et knapt flertall av meldingene var observert hos kvinner. Som tidligere år er det meldt flest bivirkninger av legemidler som brukes for å behandle tilstander i nervesystemet. Fordelingen mellom alvorlige og mindre alvorlige bivirkninger av legemidler har holdt seg relativt konstant de siste 10 årene.
Legemiddelverket innførte i 2000 en overvåkingsliste over legemidler som bør følges spesielt nøye, enten fordi de har et høyt antall brukere, eller fordi det er kommet signaler om hyppige eller alvorlige bivirkninger.
Les mer: