Blodpropp er en sjelden bivirkning av p-piller, men det har lenge vært kjent at kvinner som tar p-piller av kombinasjonstypen (inneholder både østrogen og gestagen) har to til fire ganger økt risiko for blodpropp sammenlignet med kvinner som ikke tar p-piller.
I absolutte tall betyr dette følgende:
- dersom 10.000 friske kvinner bruker p-piller i ett år, vil 2-4 kvinner få blodpropp forårsaket av p-piller
- dersom 1 million friske kvinner bruker p-piller i ett år, vil 2-4 dødsfall skyldes p-piller
Disse tallene viser at blodpropp assosiert med p-pillebruk er en meget sjelden tilstand hos ellers friske kvinner.
I 1995 ble det publisert fire epidemiologiske studier som kunne tyde på at risikoen for venøs trombose (VTE) på såkalte tredjegenerasjon kombinasjons-p-piller som inneholder gestagenene desogestrel eller gestoden var høyere enn risikoen ved bruk av andregenerasjons p-piller som inneholder gestagenet levonorgestrel. I Norge har vi kun en tredjegenerasjons p-pille på markedet (Marvelon).
På dette grunnlag innførte daværende Statens legemiddelkontroll i 1995 restriksjoner i forskrivning av tredjegenerasjons p-pillen. Marvelon i Norge slik at den fikk andrelinje indikasjon: «Peroral antikonsepsjon når andre perorale prevensjonsmidler ikke ansees egnet.» De aller fleste andre land i Europa har ikke hatt denne innskrenkede indikasjonen på tilsvarende p-piller.
Komitéen for legemidler til mennesker (CPMP), der Norge er representert med 2 medlemmer, har siden 1995 hatt en løpende vurdering av risiko for venøs trombose på p-piller. Resultatet av en langvarig og grundig utredning blir offentliggjort i dag.
EU-erklæringen konkluderer med at risikoen for venøs trombose er høyere på tredjegenerasjons p-piller sammenliknet med andregenerasjons. Mens hyppigheten av blodpropp hos de som bruker p-piller med levonorgestrel er beregnet til ca. 2 tilfeller per 10 000 kvinneår, er hyppigheten med p-piller som inneholder desogestrel eller gestoden beregnet til ca. 3–4 tilfeller per 10 000 kvinneår. Det anbefales derfor at man tar hensyn til denne økte risiko når en skal foreskrive kombinasjons p-pille for første gang. Rapporten konkluderer imidlertid med at det ikke er noen grunn for kvinner som allerede bruker kombinasjons-p-pille, uansett merke, til å slutte på grunn av disse funnene.
Uttalelsen fra CPMP vil sannsynligvis få konsekvenser for bruk av p-piller i resten av Europa, men det vil ha liten konsekvens i Norge da vi allerede har innskrenket indikasjon.
P-piller – hva er hva?
- P-piller består av to komponenter: østrogen og gestagen.
- Forskjell i gestagen-komponenten er bakgrunnen for inndeling i første-, andre- og tredjegenerasjons p-piller.
- Førstegenerasjons p-piller inneholdt store doser østrogen, og er ikke lenger i bruk.
- Andregenerasjons p-piller inneholder gestagenet levonorgestrel.
- Tredjegenerasjons p-piller inneholder gestagenet desogestrel eller gestodene.
- I Norge har vi kun en tredjegenerasjons p-pille, og det er Marvelon.
P-piller i Norge
| 2. generasjon |
3dje generasjon |
Ikke klassifisert* |
| Microgynon |
Marvelon |
Yasmin |
| Trinordiol |
|
Eugynon |
| Trionetta |
|
Cilest |
| Follimin |
|
|
| Synfase |
|
|
*= Yasmin, Eugynon og Cilest inneholder en gestagenkomponent som ikke er klassifisert som andre- eller tredje- generasjon. Disse p-pillene vet vi altså lite om når det gjelder risiko for venøs trombose.
I tillegg finnes det i Norge en rekke minipiller, og erklæringen fra CPMP gjelder ikke disse minipillene (Conludag, Exluton, Mikroluton)
Kontaktperson
Else Høibraaten, dr. med, seksjonssjef
telefon 22 89 75 61, etter kontortid 66 78 90 02/92 03 67 24