SLK har fått et økende antall meldinger om anafylaktoide reaksjoner som skjer ved innledning til generell anestesi. Disse er til dels svært alvorlige og har nylig også medført dødsfall.
Typisk skjer reaksjonene like etter anestesiinnledning med et opioid og tiopental (evt. propofol) etterfulgt av et muskelrelaksantium. Uten spesifikk allergiutredning kan man ikke identifisere det utløsende agens, men vanligvis vil det muskelrelakserende middelet være årsaken.
Fremdeles er anafylaktoide reaksjoner under anestesi sjeldne. Suxamethonium (Curacit) har lenge vært kjent som et middel som har en relativt høy anafylaksirisiko. SLK får cirka 10 slike meldinger årlig hvor Curacit har vært brukt ved innledning av anestesi. Risikoen for anafylaksi er en av grunnene til at Curacit bør brukes på positiv indikasjon.
Rocuronium (Esmeron) har de siste par årene vært det muskelrelaksantium som hyppigst har vært assosiert med anafylaktoide reaksjoner ved anestesi ifølge det norske bivirkningsregisteret. SLK får nå 10-15 meldinger i året om anafylaktoide reaksjoner hvor Esmeron har vært brukt. Hvis vi sammenholder antall reaksjoner med legemiddelforbruket, ser vi fortsatt en tydelig høyere meldingsfrekvens for Esmeron enn for andre intermediærtvirkende ikke-depolariserende muskelrelaksantia.
Den høye meldefrekvensen for Esmeron kan være påvirket av at preparatet er forholdsvis nytt, samt at det har vært en viss fokusering på dette preparatet i fagmiljøet i forbindelse med anafylaksiproblematikk. Det er verdt å merke seg at i andre land, bortsett fra Frankrike, meldes det langt færre anafylaktoide reaksjoner knyttet til Esmeron.
Hva gjør SLK i denne saken?
Bivirkningsmeldingene knyttet til Esmeron i Norge anses svært viktige, og SLK utreder nå de norske meldingene ytterligere, blant annet ved å innhente mer detaljerte data. Samtidig innhenter vi informasjon fra legemiddelmyndigheter innen EU-systemet og samarbeider med legemiddelprodusenten. SLK har sendt brev til landets anestesiavdelinger med informasjon om saken. Samtidig understrekes betydningen av å melde alle anestesirelaterte anafylaktoide reaksjoner til SLK. Anestesiavdelingene oppfordres dessuten til å etterrapportere eventuelle ikke-meldte tilfeller av slike reaksjoner. SLK håper på denne måten å få et mest mulig komplett og representativt pasientmateriale for deretter å kunne gjøre et anslag over relativ risiko knyttet til ulike muskelrelaksantia. SLK presiserer at alle anafylaktoide reaksjoner er interessante, uansett hvilket muskelrelaksantium som ble benyttet.
Bruk av Esmeron i tiden framover
Når spørsmålene omkring Esmeron er tilstrekkelig utredet, vil SLK kunne trekke konklusjoner knyttet til preparatets bruk og sikkerhet. Vi anbefaler i mellomtiden at Esmeron ikke brukes rutinemessig, men på positiv indikasjon, dvs. når man ønsker raskere anslagstid enn det man oppnår med andre ikke-depolariserende muskelrelaksantia.
Ved innledning av intravenøs anestesi må man alltid være forberedt på muligheten for anafylaktoide reaksjoner. Siden slike bivirkninger alltid kommer uforutsett og utvikles over kort tid, må man vektlegge god beredskap med henblikk på hurtig diagnose og rask initial behandling med adrenalin, væsketilførsel og oksygen.
Vi minner også om betydningen av diagnostikk og oppfølging av alvorlige allergimistenkte reaksjoner og viser til omtale av det nasjonale nettverk for allergiske reaksjoner under anestesi, publisert i Tidskr Nor Lægeforen 2000; 129:127.
Lars Gramstad, overlege, dr.med
Kristin Thorseng, rådgiver, cand.pharm.
(Redaksjonell bearbeiding 2000-07-18)