SSRIer og bivirkninger: Nytten er større enn bivirkningsrisikoen
(10.11.2003)
Basert på de grundige utredninger Legemiddelverket kjenner til, er effekten og nytteverdien av SSRIene større enn bivirkningsrisikoen.
SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere) er en gruppe legemidler med antidepressiv effekt som kom på markedet i begynnelsen av 1990-årene. De kom som et supplement til, eller som erstatning for, trisykliske antidepressiva, som fram til da var de vanligste legemidlene brukt i behandling av depresjoner. Trisykliske antidepressiva er kjent for å ha både alvorlige og plagsomme bivirkninger, først og fremst potensiell hjertetoksisk effekt ved bruk av for høye doser hos risikopasienter. Den nye gruppen antidepressiva, ble vurdert å ha mindre forgiftningsfare enn de gamle, og er derfor sett på som verdifulle alternativ i behandling av depresjoner. Utfra salgstall for 2002 regner vi med at ca 225 000 pasienter daglig bruker antidepressive legemidler i Norge, av dem bruker ca 150 000 et SSRI.
Bivirkninger
I likhet med alle andre legemidler, medfører også SSRIene risiko for bivirkninger, og det er vanskelig å forutsi hvilke pasienter som vil få alvorlige bivirkninger. Med alvorlige bivirkninger menes i denne sammenheng bivirkninger som fører til sykehusinnleggelse, forlengelse av sykehusopphold, vedvarende bivirkninger, livstruende bivirkninger eller dødelige bivirkninger. Bivirkningene av SSRIer kan være plagsomme, men de vanlige bivirkningene er normalt ikke alvorlige. Vanlige bivirkninger er først og fremst bivirkninger i mage og tarm som for eksempel kvalme og diaré, sentralnervøse bivirkninger som søvnproblemer, døsighet, svimmelhet, munntørrhet, økt svetting og nedsatt seksualfunksjon, samt lavt blodtrykk og hjertebank. Bivirkningene er mest uttalt i begynnelsen av behandlingen og avtar gjerne i løpet av de første behandlingsukene.
Langsom nedtrapping
Etter at SSRIene nå har vært på markedet i en tiårsperiode, har vi også sett at en hel rekke andre bivirkninger kan forekomme mindre hyppig. Disse er i likhet med de vanlige bivirkninger nevnt i de enkelte legemidlenes preparatomtaler og pakningsvedlegg. I Norge er det rapporteringsplikt på alvorlige bivirkninger. Totalt har Legemiddelverket mottatt ca 700 bivirkningsrapporter etter bruk av SSRIer, hvorav 30 % er alvorlige, inklusive 18 dødsfall. I halvparten av disse dødsfallene ble også andre legemidler enn SSRIer mistenkt å være årsak til dødelig utfall for pasienten. Siden 1971 er det i tillegg registrert 13 dødsfall ved bruk av andre antidepressiva enn SSRIer.
Seponeringsreaksjoner er et problem som ble undervurdert den første tiden SSRIene var på markedet. For å unngå bivirkninger i forbindelse med avslutning av behandlingen, er det derfor svært viktig at behandlingen trappes ned langsomt. Pasienter anbefales ikke å avslutte behandlingen uten å ha rådført seg med legen sin.
Seroxat (paroksetin)
I den senere tiden har det vært mye mediefokus på bivirkninger av SSRIene i enkelte land, særlig Storbritannia. Det er spesielt Seroxat (paroksetin) som har vært i søkelyset. Dette har sin bakgrunn i at pasienter hevder å ha blitt avhengige av Seroxat og at flere pasienter har begått selvmord eller fått selvmordstanker i løpet av den tiden de ble behandlet for depresjon med Seroxat.
Utredninger
Sammen med andre lands legemiddelmyndigheter har Legemiddelverket tatt signalene via media alvorlig. Det er gjort grundige utredninger av forholdet. Så langt har man imidlertid konkludert med at verken paroksetin eller andre SSRIer er å betrakte som vanedannende, men de gir bivirkninger ved behandlingsslutt dersom behandlingen ikke trappes langsomt ned. Man har hittil ikke funnet holdepunkter for at verken paroksetin eller de andre SSRIene gir økt risiko for selvmord eller selvmordstanker hos voksne. Den siste større evalueringen av disse problemstillingene vedrørende paroksetin er ennå ikke avsluttet og Statens legemiddelverk vil gå ut med ytterligere informasjon dersom resultatene fra denne evalueringen skulle medføre en annen konklusjon.
Barn og unge
Legemiddelverket har tidligere advart mot å bruke paroksetin på barn og ungdom under 18 år. Nye undersøkelser viser både at det ikke kan påvises terapeutisk effekt av paroksetin på depresjon i disse aldersgruppene, og at bruk av paroksetin øker risiko for selvpåførte skader og suicidal oppførsel hos barn og ungdom. Les advarsel.
Terapiveiledning
- Statens legemiddelverk publiserte i 1996 terapianbefalinger for behandling av depresjon: Nytt om legemidler, 1996 suppl. 1.
- Samme år hadde Legemiddelverket fokus på problemene med bivirkninger ved behandlingsslutt: Thorseng K. Seponeringsproblemer etter bruk av serotonin-reopptaks-hemmere (SSRIs). Nytt om legemidler 1996; 50–51.
- I 1999 publisert Norges Forskningsråd en konsensusrapport vedrørende ”Behandling av depresjon i allmennpraksis” ISBN 82-12-01393-6.
- En terapianbefaling for behandling av depresjoner hos barn og unge vil bli publisert om kort tid på Legemiddelverkets nettsider. Det er videre planlagt et nytt terapiverksted om behandling av depresjon i alle aldersgrupper tidlig neste år.
Ingebjørg Buajordet, seksjonssjef
telefon 22 89 75 81
Harald Lislevand, forsker
telefon 22 89 75 68
seksjon for legemiddelovervåking
Tips en venn om denne siden
For bivirkningsinformasjon kontakt
bivirkninger@legemiddelverket.no