Nye studier fra USA viser at bivirkningsrisikoen ved bruk av hormoner er større enn antatt. En mer restriktiv holdning til hormonbehandling er nødvendig. Individuell, kontrollert og tidsbegrenset behandling øker sikkerheten.
På bakgrunn av ny forskning har Legemiddelverket, etter et ekspertmøte med spesialister innenfor ulike felt, utarbeidet nye retningslinjer for bruk av hormoner ved plager i overgangsalderen. Legemiddelverket anbefaler at kvinner i større grad får en individuell vurdering og oppfølging, og at lokal behandling med kremer og stikkpiller bør være førstevalg ved enkelte plager.
Fokuset på hormonbehandling har tidligere vært rettet mot de klart positive effekter på plager ved overgangsalderen, som hetetokter, underlivsplager og benskjørhet. Mens risikoen for blodpropp har vært veldokumentert, har det også vært en utbredt oppfatning at hormonbehandling beskytter mot visse hjerte- og karsykdommer. Negative effekter ved slik behandling har vært konsentrert om brystkreft.
På bakgrunn av nye resultater i studiene fra 2002, er det i dag ikke lenger grunnlag for å bruke hormoner som forebyggende behandling ved hjerte- og karsykdommer. Samlet tyder de foreliggende resultater heller på en økt risiko. De nye undersøkelser som er publisert viser i korthet at kvinner som behandles med østrogen pluss gestagen i overgangsalderen har en klart økt risiko for brystkreft, og at risikoen øker med behandlingsvarighet. Risikoen for blodpropp viser også en klar økning. Derimot er de positive effektene på hetetokter, underlivsplager og benskjørhet fortsatt veldokumenterte. Faren for livmorkreft er også sterkt redusert når østrogen kombineres med gestagen.
Forholdet mellom nytte og risiko er forrykket og må resultere i en større tilbakeholdenhet ved hormonbehandling, og hver kvinne må vurderes individuelt.
Dette er forhold som bør vektlegges i den individuelle vurderingen:
- Hormonbehandling mot hetetokter er effektivt. Når det er grunner til å gi slik behandling, bør det startes med lave doser som kan økes ved behov. Behandling må revurderes årlig ved reseptfornyelse. Etter tre til fem års behandling bør det være en grundig gjennomgang av behandlingen, og den bør eventuelt vurderes å avsluttes for å kartlegge behov for videre behandling.
- Underlivsplager som skyldes slimhinneendringer (utflod, smertefullt samleie, småblødninger og vaginale infeksjoner) og disposisjon for gjentatte urinveisinfeksjoner, behandles effektivt med hormoner. Hvis det ikke er andre grunner til behandling, er lokal hormonbehandling med kremer og stikkpiller tilstrekkelig. Hormoner skal ikke brukes ved blødningsforstyrrelser og urinlekkasje.
- Avkalking av skjelett (benskjørhet) i overgangsalderen kan forebygges og behandles med hormoner hos spesielt disponerte kvinner, men andre tiltak som røykeavvenning, økt fysisk aktivitet, kostholdstilskudd av kalk og vitamin D og andre legemidler må spesielt vurderes og settes opp mot hormonenes effekt og risiko.
- Faren for blodpropp er til stede hos ellers friske kvinner, og er størst de første ett til to år etter behandlingsstart. Hvis kvinner har hatt blodpropp tidligere, bør ikke hormonbehandling med tabletter, plaster eller sprøyter brukes. Foreligger det blodpropp hos foreldre eller søsken, bør nytte og risiko vurderes kritisk.
- Hjerte- og karsykdommer, samt hjerneslag, forebygges ikke av hormonbehandling. Nye resultater tyder heller på økt risiko for at slike sykdommer oppstår.
- Brystkreft opptrer hyppigere hos kvinner som behandles med hormontilskudd (ikke lokalbehandling i skjeden) og hyppigere jo lenger behandlingen varer.
- Livmorkreft opptrer hyppigere hvis østrogen gis alene, men denne risikoen elimineres nærmest fullstendig når østrogen kombineres med gestagen.
- Nye undersøkelser viser at hyppigheten av tykktarmskreft reduseres, mens risikoen for galleveissykdom øker under hormonbehandling.
Det er alltid viktig med et nært samarbeid med legen både i forkant av og under hormonbehandlingen.
Les terapianbefaling
Kontaktpersoner
Sten Jacobsen, lege
Seksjon for legemiddelovervåking
Pernille Harg, forsker
pernille.harg@legemiddelverket.no
Seksjon for legemiddelovervåking