Glukosamin er nå godkjent som legemiddel til behandling av slitasjegikt i hofter og knær i hele Europa. Synspunktene i vår legemiddelanmeldelse fra 2005 er fortsatt gyldige, og glukosamin kan prøves som ett av flere behandlingsalternativer.
Virkning
Siden anmeldelsen av glukosamin i april 2005 (1) er det kommet en oppdatert Cochrane-rapport (2) som omfatter 20 randomiserte, kontrollerte studier. Av studiene var 16 sammenligning mot placebo og fire med NSAIDs. Gjennomsnittlig behandlingstid var 24 uker, og doseringen var 1500 mg daglig gitt som én dose eller delt i tre doser. Pasienter med alle lokaliseringer av slitasjegikt unntatt i kjeveleddet ble tatt med (n= 2570). Effekten ble angitt som ”Standard Mean Difference” (SMD), hvor 0,8 tilsvarer svært god effekt, 0,5 er moderat effekt og 0,2 er svak effekt. Måleredskapen LDSI (Lequesne’s Disease Severity Index) (3) viste en signifikant reduksjon av smerte i forhold til placebo på 0,61 og en forholdsvis endring fra utgangspunktet på 28 %. For funksjon var bedringen i forhold til placebo 0,51, med en endring fra utgangspunktet på 21 %. Måleredskapen WOMAC (Western Ontario and McMaster Universities Osteoarthritis Index) (4), fant man imidlertid ingen forskjell mellom glukosamin og placebo verken på smerte, funksjon eller leddstivhet.
Dersom analysen ble avgrenset til de åtte beste studiene, var det ingen effekt av glukosamin på smerte verken etter Lequesne eller WOMAC, mens funksjonsforbedring ble funnet med Lequesne. I de fire studiene hvor glukosamin ble sammenlignet med NSAID var det tilsvarende effekt på smerter i begge behandlingsgruppene. Alle studiene unntatt én i Cochrane-analysen var gjennomført med glukosaminsulfat. Glukosamin ble funnet å være like sikkert i bruk som placebo (RR 0,97; 95%CI o,88-1,08).
Studiene viser at måleredskapene WOMAC og Lequesne har tendens til å gi ulike resultater, noe som kan bidra til usikkerhet omkring virkningene av glukosamin.
Cochranerapporten konkluderer med at resultatene ikke er entydige, og at det bør forskes mer på bruk av glukosamin mot slitasjegikt.
I legemiddelanmeldelsen fra 2005 ble det referert til en stor studie som var under gjennomføring i USA (den såkalte GAIT-studien). Denne studien er nå publisert (5): Den omfattet 1583 pasienter som ble randomisert til 5 behandlingsgrupper: a) 1500 mg glukosaminhydroklorid, b) 1200 mg kondroitinsulfat, c) glukosaminhydroklorid og kondroitinsulfat, d) celekoksib 200 mg, e) placebo. Studien varte i 24 uker og primært endepunkt var ≥ 20 % reduksjon av smerte. Hovedkonklusjonen er at verken glukosamin eller kondroitinsulfat alene eller i kombinasjon reduserte WOMAC smerteskår i totalpopulasjonen, men at kombinasjonen av disse to medikamentene kan ha effekt hos dem som har moderate til sterke knesmerter.
I en europeisk voldgiftsprosedyre som ble avsluttet i desember 2006 (6) fikk et produkt med glukosaminhydroklorid felles godkjennelse i alle EØS-landene. Det ble konkludert med at både glukosaminsulfat- og hydroklorid er virksomme for ”lindring av symptomer ved mild til moderat artrose i kneleddet”. Dette er nå en felles oppfatning blant alle legemiddelmyndigheter i Europa. Det er 13 godkjent glukosaminpreparater i Norge, men ikke alle blir markedsført.
Den nøyaktige virkningsmekanismen for glukosamin er fortsatt ikke fastlagt. Direkte opptak av glukosamin i leddbrusk er minimal. Det er imidlertid gjort observasjoner som kan tyde på at glukosamin har immunmodulerende effekt som kan tenkes å påvirke betennelsesaktiviteten ved artrose (7).
Bivirkninger
Preparatene er nesten uten alvorlige bivirkninger, også ved langtidsbruk. Tidligere meldinger om kolesteroløkning er avkreftet (8). Glukosamin kan påvirke glukosemetabolismen hos diabetikere. Glukosamin fremstilt fra rekeskall skal ikke brukes av pasienter med skalldyrallergi. Cochrane-rapporten (2) angir at glukosamin er like sikker i bruk som placebo.
Konklusjon
Ut fra foreliggende kunnskap synes glukosamin å ha en beskjeden, men nyttig effekt ved kne- og hofteleddartrose. Den gunstige bivirkningsprofilen bidrar til å gi glukosamin et positivt nytte-risikoforhold. Hovedkonklusjonene i legemiddelanmeldelsen fra 2005 er fremdeles gyldige. Pasienter med slitasjegikt kan prøve glukosamin. De som ikke får effekt i løpet av seks uker bør avslutte behandlingen (1). De vanligste alternative legemidler mot slitasjegikt (særlig NSAIDs) har samme eller noe bedre effekt, men gir langt flere alvorlige bivirkninger.
Litteratur:
1. Legemiddelverket.no : Legemiddelanmeldelse - Glukosamin (06.04.2005)
2. Cochrane review. Towheed TE et al. Glucosamine therapy for treating osteoarthritis.
Cochrane Libarary 2007; 1.
3. Lequesne M et al: Guidelines for testing slow acting drugs in osteoarthritis. J Rheumatol 1994; 21 (suppl. 21): 65-73.
4. Bellamy N et al: Validation of WOMAC: a health status instrument for measuring
clinically important patient relevant outcomes to antirheumatic drug therapy in patients
with osteoarthritis of the knee or hip. J Rheumatol 1988; 15: 1833.
5. Clegg DO et al. Glucosamine, chondroitin sulphate, and the two in combination for
knee osteoarthritis. N Engl J Med 2006; 354: 795-808.
6. List of referrals for human medicines: Glucomed.
7. Forschhammer L et al. Immunobiological effects of glucosamine in vitro. Scand J Immunology 2003; 58: 404-11
8. Legemiddelverket.no: Ny studie: Glukosamin gir ikke lipidforstyrrelser (18.07.2005)
Kontaktpersoner:
Even Sundal, spes. indremedisin/seniorrådgiver
Even.Sundal@legemiddelverket.no
Steinar Madsen, avdelingsoverlege
steinar.madsen@legemiddelverket.no
Avdeling for legemiddelbruk