En epoke i behandlingen av akutt hjerteinfarkt er over når det siste streptokinase-preparat på markedet i Norge avregistreres. Streptokinase ble ett uunnværlig legemiddel i behandlingen av akutt hjerteinfarkt etter at ISIS-2-studien ble offentliggjort i 1988.
ISIS-2-studien var en banebrytende studie (1). Den var med på å forandre behandlingen av akutt hjerteinfarkt fra passiv hjerterytmeovervåking og hvile til akutt behandling hvor hvert minutt var viktig. I studien ble over 17 000 pasienter tilfeldig fordelt på fire grupper: Uvirksom medisin, acetylsalisylsyre, streptokinase eller strektokinase sammen med acetylsalisylsyre.
I den gruppen som fikk både acetylsalisylsyre og streptokinase døde 8,0 % av pasientene, mens i gruppen som fikk uvirksom medisin døde 13,2 %. Det betyr at en forhindret ett dødsfall for hver tjuende infarktpasient som fikk slik behandling. Ved alle sykehus ble streptokinase og acetylsalisylsyre etter hvert ble standardbehandling. Fra omkring 1990 kom andre blodproppoppløsende legemidler i bruk (alteplase, reteplase og tenekteplase) som etter hvert fortrengte streptokinase. De siste årene har akutt utblokking i stor grad overtatt som viktigste behandlingsform ved akutt hjerteinfarkt.
Mange infarktpasienter kan takke streptokinase for at de lever i dag.
Kontaktperson
Steinar Madsen, avdelingsoverlege
steinar.madsen@legemiddelverket.no
Avdeling for legemiddelbruk
Litteratur.
1. ISIS-2 (Second International Study of Infarct Survival) Collaborative Group. Randomised trial of intravenous streptokinase, oral aspirin, both, or neither
among 17,187 cases of suspected acute myocardial infarction: ISIS-2.
Lancet. 1988; 2: 349-60.