NMR

E-post:
matematikkradet@uib.no

Handlingsplan for matematikkutdanning

---

Norsk Matematikkråds forslag til punkter i en Nasjonal handlingsplan for matematikkundervisningen i Norge

Lærerutdanning og etter- og videreutdanning av lærere.

1. Innledning

Norsk Matematikkråd vil foreslå at det etableres en handlingsplan med sikte å bringe undervisningen i naturfag, teknologi og matematikk i Norge, i alle skoleslag, opp på godt internasjonalt nivå.

Bakgrunnen for forslaget er åpenbar: gjennom en rekke undersøkelser, både nasjonale og internasjonale har det blitt klargjort at verken elevers eller læreres kunnskaper i disse fagene holder mål. For en del læreres vedkommende skorter det også på en personlig tilegning av faget, noe som medfører at viktige emner som algebra og regneferdighet undervises som et sett av regler og metoder som bare skal pugges av elevene.

I tillegg til at mange lærere har en svak faglig bakgrunn, er det kommet nye fagplaner for grunnskole og videregående skole og ny rammeplan for lærerutdanning, som stiller utvidede krav til lærerne. Nøkkelord er undring og refleksjon, kritisk og kreativ tenkning, arbeid med åpne problemstillinger og utvikling av selvstendighet i forhold til faget. Det sier seg selv at lærere i skolen som aldri har møtt faget under denne synsvinkelen, vil ha store, for ikke å si uoverstigelige problemer med å realisere disse målene i sin egen undervisning.

Selv om det kom en ny rammeplan for allmennlærerutdanningen i 1998 med styrket vekt på matematikk, gjør ressurssituasjonen at en stor del av høgskolene fortsatt har et tradisjonelt opplegg i matematikk, og bare i liten grad makter å realisere de nye planenes intensjoner, som for eksempel problemløsende og utforskende læring. En begrensende faktor er lærerstudentenes svake forkunnskaper i matematikk som stjeler ressurser til ren regnetrening og svekker motivasjonen for faget. Svake kunnskaper og manglende motivasjon medvirker til dårlig søkning til fordypningsemnene M2 og M3. Høgskolenes ressurssituasjon som gjør at fordypningsemner med liten søkning har vanskeligere for å realiseres, medfører at bare få høgskoler tilbyr fordypning i matematikk.

Konklusjonen på dette er at det er nødvendig med en gjennomgripende kompetanseheving

både blant aktive lærere og dem som underviser ved lærerhøgskolene. Det finnes meget dyktige personer i begge kategorier, som er dypt engasjert i sitt fag, og som fullt ut innfrir læreplanenes intensjoner. Selv om disse er et mindretall, er det dem som må danne kjernen, og gi grunnlaget for det nasjonale faglige løft som er nødvendig.

Vi mener at omfanget av oppgaven som må løses er så stor, og har slik samfunnsmessig betydning at den må løftes opp på nasjonalt politisk nivå. Punktene som er listet opp nedenfor er Norsk Matematikkråds forslag til innholdet i en slik nasjonal handlingsplan.

Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag – RENATE-senteret ble opprettet av KUF i mai 2000. NMR støtter fullt ut intensjonene bak RENATE, og vil gjerne samarbeide med senteret om prosjektets mål. Renates hovedmål er å styrke rekrutteringen til realfag og teknologi, mens den handlingsplanen som vi skisserer her først og fremst sikter mot å heve kvaliteten i undervisningen. Vi tror imidlertid at RENATEs funksjon som nasjonalt kompetansesenter vil være et viktig bidrag til begge disse formålene.

2. Etter og videreutdanning av lærere

I grunnskolen arbeider det i dag over 60 000 lærere, og om lag halvparten av dem underviser i matematikk på et eller annet nivå. De langt fleste av disse lærerne har ingen eller nesten ingen matematikkutdanning utover videregående skole. I tillegg kommer at i den tiden de har vært yrkesaktive, har synet på hva matematikkfaget er og bør være, vært under stadig endring både med mht. innhold og undervisningsformer.

Høgskolene både kan og bør spille en stor rolle i etter- og videreutdanning, og må derfor bygges opp som regionale sentra slik at de kan fylle denne oppgaven. I tillegg må det etableres et

nasjonalt opplegg for etterutdanning av anslagsvis 30000 lærere. Her må Statens utdanningsdirektører engasjere seg aktivt, og ta nye initiativ.

Det er i dag ikke lærerressurser til å gjennomføre et slikt tiltak i Norge, så første trinn må være å kurse et tilstrekkelig antall ”piloter” som enkeltvis eller i ”team” deretter kan gi etterutdanningskurs for lærere i skolen. Opplegg og gjennomføring av pilotutdanningen bør legges til et nasjonalt kompetansesenter for undervisning i matematikk, evt. realfag og teknologi.

Konkret vil vi foreslå følgende:

• Det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for undervisning i matematikk, evt. realfag og teknologi. Senterets oppgave skal blant annet være å

1. Danne seg et klart bilde av hvordan matematikkundervisningen i grunnskolen drives i dag, både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet.

2. Kartlegge hvilke utdanningsbehov aktive lærere selv signaliserer at de har

3. Stimulere til økt forskning/fou-arbeid som setter fokus på arbeidet i klasserommet

4. Gi retningslinjer for organisert etter- og videreutdanning for lærere som underviser i matematikk og naturfag, basert på fagplanenes intensjoner og de behov som avdekkes

punktene a), b) og c).

e) Etablere opplegg, og organisere gjennomføring av ”Pilotutdanning”. Disse kursene

bør ha minst 5 ukers varighet, og ha som mål å gjøre deltakerne kjent med mål, innhold og undervisningsmetoder i forhold til dagens læreplaner. Det er spesielt viktig at pilotene selv får oppleve matematikk som en utforskende og problemløsende aktivitet, at de får arbeide med flere prosjekter hvor også andre fagområder trekkes inn

og at de får prøvet ut metodene i kontakt med skoler.

6. Lederansvar ved kommuner og skoler må understrekes. Som eksempel på hva som kan gjøres nevnes EMIL-prosjektet i Lillesand.

• Det utarbeides en plan for organisert videreutdanning av anslagsvis 30 000 lærere med et omfang på 5-10 vekttall etter den enkeltes behov. Planen bør omfatte disse elementene:

1. Tidsplan for gjennomføring, for eksempel 3000 lærere pr. år over en ti-års periode.

2. Et visst antall høgskoler gis ansvar for gjennomføring av videreutdanningsopplegget. Disse høgskolene må utvikle tilbud som også kan følges som nettbasert fjernundervisning, i samarbeid med det nasjonale kompetansesenteret som er nevnt ovenfor. Pilotene, både de som arbeider innenfor angjeldende høgskole eller utenfor, vil stå sentralt i dette arbeidet.

3. Som et langsiktig mål bør det fastsettes en standard på 10, respektive 20 vekttall for å undervise i matematikk på barne, respektive ungdomstrinnet.

4. Lærere i videreutdanning må få reduksjon i undervisning, for eksempel med 30%, uten reduksjon i lønn for den tid utdanningen varer, normalt 1-11/2 år. Statlige midler til frikjøp av disse lærerene må kanaliseres gjennom utdanningskontorene i fylkene til de enkelte kommuner.

5. Det forutsettes at lærere i videreutdanning samtidig underviser i matematikk og naturfag på den skolen de er ansatt slik at impulser og prosjekter kan prøves ut som en del av utdanningen.

3. Allmennlærerutdanningen

Vi foreslår at følgende tiltak gjennomføres:

• Det kreves to år med matematikk fra videregående skole for opptak til allmennlærerutdanning så lenge lærerutdanningen ikke differensieres. Hvis differensiert lærerutdanning etableres som følge av Stortingsbehandlingen i 2002, kan det bli aktuelt bare å kreve to år matematikk for noen grupper av studenter.

• Alle studenter som ønsker å ta ett av emnene M2 og M3, må få tilbud om dette, enten som ordinært kurs ved egen høgskole eller fjernundervisning hvor prosjektarbeid og veiledning skjer ved egen høgskole.

• Høgskolene bør oppfordres og støttes økonomisk til å drive rekrutteringskampanjer blant studentene i forhold til matematikk og naturfag. Teknologi bør gis plass i fagplanene.

• Utdanningen differensieres, slik at lærere som ønsker å undervise i matematikk på ungdomstrinnet må ta 20 vekttall matematikk/didaktikk.

4. Universitetenes lærerutdanning

Tradisjonelt har universitetene hatt til oppgave å utdanne lærere med adjunkt- og lektorkompetanse for den videregående skolen. Universitetene har imidlertid lenge opplevd sviktende søkning til denne utdanningen. Samfunnsutviklingen for øvrig, lønnsvilkår, yrkesstatus, etc. har også bidratt sterkt til dagens virkelighet.

I de siste 10 år har nesten ingen kandidater i realfag fra universitetene gått til skolen etter endt utdanning. Det er ingen overdrivelse å si at situasjonen, spesielt for fysikk og matematikk er i ferd med å bli katastrofal. At den ikke er blitt det allerede, skyldes at mange dyktige lærere fra ungdomsskolen har funnet arbeid i den videregående skole i de siste tiår. Dette har imidlertid tappet grunnskolen for gode realister. Lærerne i videregående skole vil etter hvert gå av med pensjon, og da er krisen et faktum. Den vil gi betydelige ringvirkninger i form av manglende kvalifiserte ingeniører, økonomer, informasjonsteknologer og realister i årene som kommer.

Det er derfor viktig at universitetene snarest mulig tar større ansvar for sin del av lærerutdanningen i realfag, og at det samtidig treffes tiltak for å stimulere interessen og søkningen til disse fagene. Vi vil foreslå disse tiltakene:

• Universitetene bør stimuleres til å etablere egne program for utdanning til realfagslærere i videregående skole. Programmene må tilpasses ny gradsstruktur, inkludere PPU og for øvrig omfatte hele studieløpet frem til sertifisering som adjunkt eller lektor. Graden (bachelor eller master) kan nås før sertifisering. Programmene kan gis form av en egen profesjonsutdanning..

• Det gis ekstra stipend eller spesiell støtte til studenter som velger slike programmer. Realfaglærere representerer en kompetanse som ikke kan kjøpes fra utlandet.

• Det bør legges spesiell vekt på å få flere kvinner inn i disse studiene.

5. Andre tiltak

De forslagene som er fremmet ovenfor kan karakteriseres som ”strukturelle”. De er omfattende, og innebærer til dels store endringer i måten ting blir gjort på, i forhold til dagens praksis. De krever dessuten at institusjonene og kommunene blir tilført store ressurser fra statlig hold for å kunne gjennomføres.

Det vil imidlertid også være behov for en rekke andre tiltak av mer eller mindre lokal karakter som springer ut ressurspersoners innsikt og initiativ. Det er viktig at det gis rom for gode byggende krefter, for eksempel gjennom LAMIS virksomhet, som kan spre opplysning om matematikkens mange positive sider.