|
| Major Ove Staurset. |
Av Håvard Walla, tekst og foto.
- Sverige er nært, men det er en helt egen prosess å flytte hit, sier major Ove Staurset. – Det er da man merker at Sverige ikke er Norge, legger han til. Et eksempel han trekker fram er hvordan man ikke kan leie en videofilm uten å inneha et svensk personnummer. – Uten personnummer her er det fint lite man kan gjøre, medgir Staurset. – Man må akseptere at man er i utlandet, sier han.
Forskjellen mange av nordmennene har merket er språket. Likevel har Staurset unngått mange av de blemmene man kan gjøre, og han gir mye av æren for dette til velkomsten ved skolen. Selv om de aller fleste nordmenn forstår svensk, sikret Staurset seg tidlig ved å gå til innkjøp av en svensk-norsk ordbok.
– Nordmenn og alle utlendingene her ved Försvarshögskolan blir alle godt mottatt, understreker Staurset. De første ukene ved skolen var et skreddersydd introduksjonskurs for de nyankomne elevene. Det ble forelest om svensk historie og det var spesielt mye vekt på hendelsene omkring 1905. Gjennom dette eksempelstudiet lærte elevene kildekritikk ved blant annet å gå igjennom dagbøkene til de svenske forhandlerne i Karlstad. – Vi brukte lang tid på dette eksempelstudiet og jeg fikk en god innsikt i forhandlingene i Karlstad, forteller Staurset.
Hensikten med denne introduksjonen var dog imidlertid ikke bare å fokusere på unionsoppløsningen. – Man blir vant med å lese språket og man opparbeider studievaner under kurset, forklarer Staurset. – Det er ikke lett å sette seg ned å studere etter år med praktisk arbeid, sier Staurset.
Å være utenlands er noe Staurset er kjent ved. Med tjeneste fra både Libanon og Kosovo er han ikke ukjent med et norsk internasjonalt miljø. Allikevel blir det noen forskjeller som uthever seg i en svensk ramme. – Vi er som brødre med forskjellig bakgrunn, mener Staurset. Militært sett kan man finne enkelte utslag av dette. – Svenskene er kanskje litt misunnelige på oss i god forstand, de savner nærheten til det internasjonale med hensyn til eksempelvis øvelser, tror Staurset.
Svenskene har sine fortrinn over nordmenn også, som har gjort inntrykk på Staurset. – Grundigheten kjennetegner svenskene, sier Staurset. – De ser problemene fra mange hold, løsningene tuftes på grundig forarbeid, mener han.
Försvarshögskolans overordnede mål er at de som offiserer skal få forstålse for de krav som stilles for militæresjefer i ulike situasjoner, og tyngdepunktet i det toårige sjefsprogrammet ligger på det krigsvitenskaplige emnet. Staurset fremhever den grundige vitenskapelige tilnærmingen som meget positivt. – Det akademiske forskningsmiljøet gir oss en god innsikt i faget og ikke mange er klar over denne kvaliteten hjemme i Norge, konkluderer Staurset.
