|
Catalina havariet på Bjørnøya – 1954
Natt til søndag 28. mars 1954, klokken 0155, tok et Catalina sjøfly av fra Skattøra sjøflyhavn i Tromsø.
Av kapt Stein Grønvik (tekst), Ukjent, (arkivfoto)
Flyet tilhørte 333 Skvadron fra Flyvåpenet med hjemmebase på Sola Flystasjon nær Stavanger, og hadde registreringsmerke KK-N. Det var 9 personer om bord, 8 besetningsmedlemmer fra 333 Skvadron og en radioreporter fra NRK i Tromsø. De ombordværende var:
-
Kaptein Tor Arvid Høien – 32 år - 1. flyger, eller skipper, som besetningssjefen kalles på maritime fly, fra Harstad.
-
Fenrik Petter Svang-Rasmussen – 25 år - 2. flyger, fra Oslo.
-
Fenrik Eigil Lund - 27 år – 3. flyger, fra Bærum.
-
Løytnant Øystein Bjørnerud – 26 år – 1. navigatør, fra Tinn i Telemark.
-
Fenrik Johannes Floan – 28 år – 2. navigatør, fra Trondheim.
-
Vingsersjant Håkon Johansen – 34 år – 1. telegrafist, fra Larvik
-
Vingsersjant Paul Olsen – 29 år – 2. telegrafist, fra Haugesund.
-
Vingsersjant Georg Nødland – 26 år – maskinist, fra Stavanger.
- Programsekretær Sigvart Tingvoll – 29 år – NRK Tromsø, fra Gibostad på Senja.
På en mirakuløs måte overlevde Vingsersjant Paul Olsen – 2.telegrafist. Han ble funnet ved siden av flyvraket av Stuert Einar Strand og Telegrafist Alv Alvær, om kvelden den 28 mars 1954 ca kl 1930. Paul Olsen døde i 1982.
Oppdraget var å droppe sekker med post til utpostene i ishavet, meteorologi stasjonene på Bjørnøya og Hopen og gruvesamfunnene i Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Det hadde lenge vært planlagt at en utsending fra NRK skulle være med på denne turen og Jan Frydenlund fra NRK i Oslo var kommet oppover for å dekke oppdraget for NRK. Catalina KK-N fløy fra Sola til Tromsø allerede 22. mars. Venting på gunstig vær i nordområdene, samt noen mindre feil på flyet, gjorde at det gikk nesten en uke før de kom av gårde. Da hadde Jan Frydenlund blitt kalt tilbake på annet oppdrag og Sigvart Tingvoll stasjonert i Tromsø ble satt inn i hans plass. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert.
KK-N droppet først posten på Bjørnøya tidlig på søndagsmorgenen og fortsatte til de to samfunnene på Svalbard og deretter Hopen. Etter vellykket gjennomføring av postslippene på alle stasjonene kom Catalinaflyet igjen inn over Bjørnøya etter 13 timer i luften, litt før klokken 15 på ettermiddagen. Flyet fløy lavt over stasjonen og fortsatte syd-sydvestover over land. Det var lave skyer og snøbyger i området. Ganske nøyaktig klokken 15 gikk flyet i bakken syd for stasjonen mens det var i en høyre sving og totalhavarerte.
De fire personene på stasjonen hadde radiokontakt med flyet mens det fløy over. Da kontakten plutselig ble brutt regnet man først med at flyets radio hadde brutt sammen, noe som ikke var så uvanlig på den tiden. Etter et par timer fikk Bjørnøya vite fra Tromsø at Catalinaen var savnet og det gikk ut SOS fra sjøflystasjonen på Skattøra. To av besetningen på stasjonen, stuert Einar Strand – 25 år – fra Trøndelag og telegrafist Alv Alvær – 25 år – fra Stavanger, tok skiene fatt og la ut sydover fra stasjonen for å lete etter spor av det forsvunne flyet.
Like før klokken 1930 på kvelden var de kommet ca 5 kilometer syd fra stasjonen og oppdaget flammer ved flyvraket hvor det fortsatt brant i restene. Framme ved vraket fant de Paul Olsen som på en mirakuløs måte hadde overlevd da han hadde blitt slengt ut i crashet. Han hadde brukket en fot og var noe omtåket, men var ellers ikke alvorlig skadet. Alle de andre ombordværende var omkommet i crashet. Historien om redningsaksjonen som folkene på Bjørnøya gjennomførte i løpet av natten, i dårlig vær og mørke, med slit og strabaser i flere økter, er en historie i seg selv. Klokken 13 neste dag, nesten 1 døgn etter crashet, og nesten 18 timer etter at han ble funnet, ble Paul Olsen brakt i relativ sikkerhet i hus på stasjonen.
To Norske marinefartøyer ble dirigert til Bjørnøya med havarikommisjon og hjelpepersonell. Etter kommisjonens arbeid ble de omkomne tatt ned til stasjonen på skikjelker og brakt om bord i et fartøy. Arbeidet ble utført av vernepliktige mannskaper fra marinefartøyene. Kistene med omkomne ble brakt i land i Tromsø hvor en minnehøytidelighet ble holdt i Tromsø domkirke den april. Deretter ble de omkomne stedt til hvile på sine respektive hjemsteder.
Minnemarkeringen
I år er det altså gått 50 år siden det tragiske havariet. 333 Skvadron har ikke hatt flere flyhavari siden da.
Utover året vokste tanken fram at man kanskje skulle få til en minnemarkering av ulykken. Tilbeordret skvadronsjef, oberstløytnant Bernt Martinussen skal ha mye av æren for å sette oss i gang, og etter ferieperioden 2004 begynte planleggingen for fullt. Vi ønsket å finne fram til de nærmeste pårørende til de som mistet livet den gang. 19 personer har gitt tilsagn at de kommer.
333 Skvadron vil minnes havariet og de som mistet livet ved å innby pårørende og etterlatte til skvadronens hjemmebase på Andøya fredag den 17. og lørdag den 18. september 04. Omvisning, samvær og minnehøytidelighet med kransenedleggelse på minnesmerket over skvadronens falne ved skvadronsbygget vil foregå fredag ettermiddag og kveld. Lørdag tar skvadronen de pårørende på flytur med P-3N hvor turen går til Bjørnøya. Vi vil overfly havaristedet og slippe en krans over stedet med utsyn til bakken såfremt været tillater. Etter retur til Andenes, med tid til refleksjon og bespisning vil P-3N bringe personellet tilbake til de flyplasser de reiste fra i løpet av lørdag ettermiddag og kveld.
Responsen fra de pårørende har vært stor. P-3N har kapasitet il å ta maksimalt 24 personer i tillegg til en besetning på 6. Vi har derfor måttet begrense deltagelsen til å gjelde ca to fra hver familie.
Andøya flystasjon og 333 skvadron ser frem til en verdig minnestund over ulykken for 50 år siden.
|
|
