|
Bekrefter nye sammenhenger
BERGEN: Rapporten fra Universitetet i Bergen, om helsetilstanden hos tidligere ansatte i Sjøforsvaret, viser at det er en forekomst av misdannelser og dødfødsler på et tidligere tidspunkt enn man har visst.
Av Katrine Gramshaug
Prosjekt Helse, miljø og sikkerhet er Sjøforsvarets store helseundersøkelse. Den endelige rapporten er ikke klar, men kartleggingen av helsen til tidligere ansatte i Sjøforsvaret samsvarer med tidligere funn fra universitetet i Bergen (UiB) når det gjelder medfødte misdannelser og dødfødsler blant barna til de ansatte på KNM Kvikk. Tidligere har Universitetet levert en forskningsrapport om nåværende ansatte.
- Resultatene våre til nå bekrefter det vi fant da vi undersøkte nåværende ansatte. Det å ha tjenestegjort på KNM Kvikk øker faren både for misdannelser og dødfødsler og gjør det også vanskeligere å bli gravid, forteller professor Bente Moen.
| | BEKREFTER: UiB-professor Bente Moen kan bekrefte at tjeneste på KNM Kvikk øker faren både for misdannelser og dødfødsler. Arkivfoto: Katrine Gramshaug |
Før antennen ble montert
Men forskningen viser til nå også andre Kvikk-resultater.
- Det vi ser er at forekomsten av misdannelser og dødfødsler også skjedde før den spesielle senderen og antennen ble montert på båten i 1988, noe som gjør at det alene ikke kan være årsaken til skadene på barna. Overhyppigheten av medfødte misdannelser for hele materialet så lenge KNM Kvikk var i bruk, dvs. i tidsperioden 1971-1994, er fire ganger så stor som for ansatte som ikke har vært på KNM Kvikk, forteller hun.
De data forskerne har nå, har gitt mulighet til å studere tidstrenden for funnene. Det har vært stilt spørsmål om det er strålingsmiljøet ombord som har vært årsak til barnas skader. ”Kvikk” var frem til 1987 likt utstyrt som andre fartøy, men endret da operasjonsmønster. Båten ble øvingsfartøy for elektronisk krigføring og fikk en ekstra radiosender på akterdekket, med økt intensitet i radioutsendelser.
- Dette kan imidlertid ikke være årsaken til de skadene vi ser hos barna, da det viser seg at overhyppigheten av misdannelser har vært høy også før denne senderen ble plassert på Kvikk. Overhyppigheten ser ut til å starte i 1983, det vil si fem år før senderen kom i bruk, forteller Moen.
Videre melder forskerne at overhyppigheten av medfødte misdannelser har gått ned etter år 2000, og at det ikke er rapportert overhyppighet av medfødte misdannelser etter denne tid.
Vil forlenge prosjektet
Etter planen skulle prosjekt HMS Sjø blitt avsluttet innen 31. desember 2005, men på grunn av forsinkelsen med mannskapsregisteret er også forskningsprosjektet blitt forsinket. Nå anbefaler sanitetsinspektør Jan Sommerfelt Pettersen i spissen, at prosjektet blir forlenget i et år.
- Vi begynte denne undersøkelsen ved å stille spørsmål om det var farlig å jobbe i Sjøforsvaret. For å finne dette ut trenger forskerne et historisk mannskapsregister og dette har tatt mye lenger tid enn forventet, sier Sommerfelt-Pettersen.
Han skal nå innhente en fremdriftsplan og en prosjektplan fra Kreftregisteret og Universitetet i Bergen. Etterpå skal planene forankres i Forsvarets FOU og Forsvarets helseregister, før det til slutt fremlegges generalinspektøren for vedtak.
| | KNM KVIKK: Overhyppigheten av misdannelser har vært høy også før fartøyet fikk en ekstra radiosender om bord i 1987. Foto: Forsvarets mediesenter |
Gir bedre resultat
- Seksjon for arbeidsmedisin kan levere mye av den informasjon som kontrakten tilsier til årsskiftet. Men vi hadde håpet på å utføre bedre arbeid på et par punkter, sier Moen.
Blant annet ønsker universitetet å gå inn på en mer detaljert studie av reproduksjonsdata fra Sjøforsvaret.
- Da kunne vi sett på om vi fant opphopning av reproduksjonsutfall blant mannskaper på andre fartøy enn KNM Kvikk. Og vi kunne også gått mer målrettet inn på et bestemt tidsperiode for å finne mer ut om årsaken til Kvikksaken, forteller Moen.
Universitetet peker også på at det hadde vært nyttig og gjennomført en registerstudie av data fra Medisinsk fødselsregister. Med nye og korrekte data over ansatte i Sjøforsvaret kunne dette gitt bedre svar på forekomsten av type misdannelser og dødfødsler på ulike typer fartøyer enn da man forsøkte noe lignende for flere år siden.
FAKTA:
HMS Sjø startet opp i 2001 og er et samarbeidsprosjekt mellom Sjøforsvaret, Universitetet i Bergen og Kreftregisteret. Målet er å identifisere helseskadelige faktorer i Sjøforsvarets virksomhet for militære og sivilt ansatte. Selve prosjektet er tredelt og skal gjennomføres av eksterne forskere fra Universitetet i Bergen og Kreftregisteret. Første del bestod av å kartlegge tidligere undersøkelser og få oversikt over viktig faglitteratur. Andre del kartla nåværende arbeidsmiljø, inkludert arbeidsplassvurdering og spørreskjemaundersøkelse, mens siste delprosjekt har som mål å kartlegge tidligere arbeidsmiljø. Undersøkelsen har en kostnadsramme på nær 20 millioner kroner og skal etter planen være ferdig i 2005. Resultatet skal gi grunnlag for videre tiltak innen arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i Sjøforsvaret. De ferdige rapportene fra HMS Sjø er tilgjengelige på Sjøforsvarets nettside.
|
|
