HAAKONSVERN: Etter fire år med innsamling av personaldata kan Kreftregisteret nå begynne på sin del av HMS Sjø. – Vi sammenligner nå kreftforekomsten mellom Sjøforsvarets ansatte og befolkningen.

Kreftregisteret skal spesielt sjekke kreftrisiko blant personell på Rødbergodden og Meløyvær, kreftrisiko blant radareksponert personell og asbestrelatert kreft, forteller Strand.

Av Katrine Gramshaug og Håvard Hanasand (foto)

Det sier Leif Åge Strand som er ansvarlig for Kreftregistrets analyser i HMS Sjø. Opplysningene om flere tilfeller av kreft på kystfortene Meløyvær og Rødbergodden var en av hendelsene som gjorde at Sjøforsvaret satte i gang prosjekt HMS Sjø i 2001.

Tatt tid
- Det har tatt lang tid og det har vært mange tekniske hindringer på veien for å finne frem til personaldatane på alle. Jeg begynte i prosjektet i 2002 og har brukt mye av tiden frem til nå for å sikre et riktig utvalg, sier Strand.

Mellom annet måtte store deler fantes store deler av personellmappene bare i papirutgave og informasjonen måtte skannes inn for at de kunne brukes i undersøkelsen.
- I perioder har 25 personer arbeidet med å legge inn dataene, forklarer han.

Ser etter opphopning
Over påske kan han endelig starte med analysen. Kreftregisteret er en komplett database over alle som har hatt kreft i Norge og ved hjelp av personnummeret til hver enkelt sjøforsvarsansatt kan registeret finne ut om han eller hun har hatt kreft og hvilken type.

- Som en del av HMS Sjø skal vi spesielt sjekke kreftrisiko blant personell på Rødbergodden og Meløyvær, kreftrisiko blant radareksponert personell og asbestrelatert kreft, forteller Strand.

SKAL SJEKKE 40 000: Leif Åge Strand er ansvarlig for Kreftregistrets analyser i HMS Sjø.

- For å finne frem til slike resultat kan vi ta ut ulike enkeltgrupper for å kontrollere de spesielt, påpeker Strand som har gjort en viss klassifisering av ulike arbeidssteder for å finne frem til ulike eksponeringer. Det gjør at Kreftregisteret eksempelvis kan se på de som har arbeidet nær radar.
- Vi kommer også til å fokusere på å finne ut om mange av Sjøforsvarets ansatte har vært asbestutsatt. Brysthinnekreft er nesten uten unntak forårsaket av asbest, og er derfor en indikator på det, forteller han.

Sjekker 40 000
Datamaterialet omfatter til sammen 40 000 personer. Av disse er 31 700 militære og 8300 sivile. I snitt har de sivile en tjenestetid på 11 år, mens den gjennomsnittlige tjenestetiden for militære er vel seks år totalt og ca 3 år på fartøy.

Strand vil ikke komme med noen indikasjoner på hva han tror han vil finne i materialet.
- Nei, det er ikke godt å si. Vi har noen utfordringer. Blant annet er det mange militære med kort tjenestetid, noe som gjør at en eventuell skadelig eksponering kan bli utvannet. Dessuten mangler vi fullverdige eksponeringsdata, sier han.

Kreftregisteret skal ha hele rapporten klar i 2007, men de første resultatene vi komme i 2006.