HAAKONSVERN: Som en del av HMS Sjø er det for første gang påvist en høyere risiko for redusert fertilitet og medfødte misdannelser ved arbeid nær antenner og radar.

TILTAK: Sjøforsvaret har allerede gjennomført tiltak for å sikre arbeidsmiljøet med tanke på eksponering for ikke-ioniserende stråler.

Av Katrine Gramshaug

I hovedsak har forskerne fra Universitetet i Bergen funnet sammenheng mellom det å arbeide i nærheten av antenner og radar og ulike forhold som angår forplantingen hos menn. Dette er sammenhenger som tidligere ikke er sikkert påvist.

Klar sammenheng

UVENTET: - Den uventet sterke sammenhengen gjelder særlig misdannelser og dødfødsler hos deres barn og problemer med å bli gravid med partner over perioder over ett år, sier professor Bente Moen.

- Den uventet sterke sammenhengen gjelder særlig misdannelser og dødfødsler hos deres barn og problemer med å bli gravid med partner over perioder over ett år.
I tillegg har vi sett at menn som har vært utsatt for ikke-ioniserende stråling, som radarstråler, radiobølger og mikrobølger, får flere jentebabyer enn guttebabyer, forteller professor Bente Moen ved Seksjon for arbeidsmedisin fra universitetet i Bergen.

Det som gjør at hun vurderer funnene som svært solide er at de viser en klar linær sammenheng. Det vil si at problemet øker med økende grad av eksponering.
- Våre funn viser signifikant lineær trend for å ha opplevd perioder med problemer med å bli gravid eller fått barn med misdannelser eller dødfødsler og grad av eksponering for de forskjellige installasjonene som antenner, sambandsutstyr, radar. Når vi finner lineære sammenhenger som vi gjør her, styrker det antagelsen om at det er en reell sammenheng mellom eksponering og forplantningsproblemet, sier Moen.

Begynte i 2001
Undersøkelsen er en av mange forskningsresultat som professoren har levert til Sjøforsvaret etter at seksjon for arbeidsmedisin fikk i oppdrag å gjennomføre en bred kartlegging og vurdering av arbeidsmiljø og helse til de ansatte i Sjøforsvaret som en del av Prosjekt HMS Sjø.

- Sjøforsvarets ledelse startet prosjektet i 2001 etter en rekke mistanker om helsefare i Sjøforsvaret. Målet er å avdekke om Sjøforsvarets aktiviteter er eller har vært helsefarlige.
Resultatene skal gi grunnlag for videre tiltak innen helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet. Prosjektet er et samarbeid mellom Kreftregisteret, Seksjon for arbeidsmedisin og Sjøforsvaret, forteller prosjektleder, kommandørkaptein Vilhem Koefoed.

En omfattende del av forskerne fra universitetets arbeid har vært spørreundersøkelser av alle ansatte i marinen. Spørreundersøkelsene er blitt foretatt i to omganger, med spørreskjema til de nåværende ansatte i 2002, og ansatte fra 1950-2002 i 2004.

- Totalt har vi svar fra ca. 11 000 personer og svarprosenten er ca 63 for begge undersøkelsene. For å få et best mulig bilde av problemstillingen har vi analysert data fra begge spørreundersøkelsene, både de tidligere og nåværende ansatte sammen. Dataene som nå presenteres er bare for militært ansatte og kun menn, forteller Moen og legger til at de ikke har data om tidligere sivilt ansatte, og kvinner utgjør få i materialet.

SKJERPET FOKUS: Regelverket Sjøforsvaret følger er gitt av International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection og definerer generelt grenseverdier som er lavere enn verdier gitt av STANAG 2345.

Tiltak er iverksatt
Sjøforsvarets prosjektleder er tilfreds med å få eksponeringsfaren av stråling dokumentert.
- Vi har allerede gjennomført tiltak for å sikre arbeidsmiljøet med tanke på eksponering for ikke-ioniserende stråler, forteller leder for HMS Sjø, kommandørkaptein, Vilhem F Koefeod.

Som en konsekvens av Kvikk-saken på midten av 1990-tallet iverksatte Sjøforsvaret måling og merking av alle fartøy og fort i henhold til gjeldene Nato-regelverk. Senere har Forsvaret implementert et nytt og strengere regelverk i tråd med EU-bestemmelsene.

I Forsvaret er ansvaret for fagområdet er delt mellom Forsvarets sanitet og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) der det er opprettet et egent fagkontor. I tillegg er det i Sjøforsvaret oppnevnt en egen strålevernansvarlig som ivaretar arbeidsgivers ansvar.

- Regelverket som vi nå følger er gitt av International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) og definerer generelt grenseverdier som er lavere enn verdier gitt av STANAG 2345, noe som medfører et skjerpet fokus på sikkerheten til personellet. Regelverket gjøres fortløpende gjeldene for alt nytt materiell, forklarer han.

Krever mer forskning
Professor Bente Moen håper det kommer til å bli forsket mer på fagfeltet.
- Det kreves flere studier for å konkludere klart om hvorvidt elektromagnetiske strålefelt gir reproduksjonsskader. Vår studie antyder dette, men har svakheter i og med at feltene ikke er målt, og vi ikke vet annet enn at mennene har arbeidet i nærheten av installasjonene. Her baserer vi oss på selvrapportert eksponering og selvrapporterte forplantningsproblemer, og dette gjør tolkning videre vanskelig, skriver professoren i utredningen.

Hun mener likevel at undersøkelsen er unik i og med at de har et stort antall menn som har opplevd slik eksponering, og har vært i stand til å få et større materiale enn hva forskere har hatt tilgang til i tidligere studier av denne type.