Norge, Sverige og Finland er blitt enige om en samarbeidsavtale om etableringen av en innsatsstyrke til disposisjon for EU. Også Estland vil være med i samarbeidet.

SAMARBEIDER: En svensk, en norsk og en finsk presseoffiser i Kosovo i 2000. Nå skal de tre landene samarbeide om internasjonale oppdrag igjen.

EU har besluttet å etablere 13 innsatsstyrker som skal kunne settes inn i krisesituasjoner på kort varsel, først og fremst for å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Sverige og Finland ba Norge om å delta i en nordisk innsatsstyrke, og Stortinget sa ja til planene i november i fjor.

Dagens avtale avklarer rammebetingelsene og de praktiske sidene ved samarbeidet. Den fastslår blant annet at beslutningen om å sette inn styrken skal fattes nasjonalt, og at Norge beholder full kontroll over bruken av norske styrker. Avtalen ble diskutert på det nordiske forsvarsministermøtet i Finland tirsdag, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

Styrker samarbeidet
Forsvarsminister Kristin Krohn Devold sier at avtalen markerer en styrking av det nordiske samarbeidet innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.
- Vi har lang og god erfaring med nordisk militært samarbeid, særlig innen fredsbevaring. Etter å ha operert sammen med Finland og Sverige i Nato-operasjoner på Balkan og i Afghanistan har de nordiske landene utviklet en viktig samhandlingsevne. En nordisk stridsgruppe vil kunne bidra til å videreutvikle dette samarbeidet og knytte de nordiske landene tettere sammen, enten de deltar i Nato- eller EU-operasjoner, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Hun peker på at den norske deltakelsen i en slik innsatsstyrke er en videreføring av regjeringens støtte til EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen ønsker også norsk deltagelse i EUs materiellsamarbeidsorganisasjon, EDA.

Styrer bruken
Avtalen slår fast at myndighetene i hvert av landene beholder kontrollen over egne styrker. Avtalen legger også opp til omfattende konsultasjonsordninger.
- Det har hele tiden vært en forutsetning fra norsk side at vi beholder kontrollen over bruken av norske styrker, og at beslutningen om innsetting fattes nasjonalt. Disse vilkårene er oppfylt i avtalen, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Den nordiske innsatsgruppen skal etter planen stå i beredskap for EU fra 1. januar 2008, for en seks-måneders periode. Den nordiske gruppen vil delta i en rotasjonsordning med de øvrige 12 gruppene. Når styrkebidraget ikke har beredskapsperiode i EU, kan det brukes til andre aktuelle operasjoner. Det norske bidraget i stridsgruppen vil være på inntil 150 soldater.