|
Undertegning om EU-styrke
Forsvarsminister Kristin Krohn Devold var mandag i EU-hovedkvarteret i Brussel for å undertegne avtalen om en felles nordisk innsatsstyrke som kan disponeres av EU. Styrken skal være klar til beredskap i 2008.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
| | GAMLE PLANER: Under et forsvarsministermøte i Ålesund for tre år siden ble det undertegnet en avtale om nordisk styrkesamarbeid. Den gang var den britiske forsvarsministeren Geoffrey Hoon til stede (midten). Nå har Hoon tilbudt Kristin Krohn Devold å stille med støtte til et militært hovedkvarter for den nordiske styrken i EU. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter |
Det er EU selv som formelt har inviterte Norge til delta i en innsatsstyrke. Nå har statsråd Kristin Krohn Devold, sammen med forsvarsministrene i Sverige, Finland og Estland, vært i EUs rådsbygning i Brussel og gjort planene om til en gyldig avtale. - Norsk deltakelse i denne styrken innebærer en videreføring av vår støtte til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig støtter vi opp under FNs krisehåndteringsevne, og vi svekker på ingen måte Nato, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.
Nasjonal kontroll
I avtalen er det snakk om å kunne delta i en EU-ledet krisehåndteringsoperasjon. Og når styrken settes opp, vil den internasjonale styrkesjefen få delegert en begrenset kommandomyndighet over den norsk kontingenten. Men avtalen sikrer at en beslutning om deltakelse fattes nasjonalt, at styrken er under nasjonal kontroll, og at deltakelse forutsetter er klart folkerettslig mandat.
Britisk støtte
Sverige, Finland, Estland og Norge vil bidra med soldater, og Storbritannia har tilbudt militær hovedkvarterstøtte til den nordisk-estiske styrken.
Det norske bidraget i stridsgruppen vil være på inntil 150 soldater. Styrken skal etter planen stå i beredskap for EU fra 1. januar 2008 for en 6-måneders periode, og den vil delta i en rotasjonsordning med de øvrige gruppene. Når styrkebidraget ikke har beredskapsperiode i EU, kan det brukes til andre aktuelle operasjoner og oppdrag i nasjonal regi.
- Kan vurdere deltakelse
- Avtalen innebærer at vi i hvert enkelt tilfelle kan vurdere deltakelse på selvstendig grunnlag. Jeg vil også understreke at avtalen legger opp til omfattende konsultasjonsordninger. Konsultasjoner vil finne sted på flere nivåer, og vil intensiveres forut for og i perioden da styrken står i beredskap, uttaler den norske forsvarsministeren.
| | NORDISK: En norsk og en svensk soldat sammen under en tidligere Nordic Peace-øvelse. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter |
Mer info i
Forsvarsdepartementet - på internett
De viktigste prinsippene i avtalen
Forholdet til folkeretten
Det er en ufravikelig forutsetning for Norge, og øvrige deltakere i innsatsstyrken, at en operasjon er solid forankret i folkeretten, enten ved et mandat fra FNs sikkerhetsråd eller ved annen klar folkerettslig forankring.
Denne forutsetningen er klart nedfelt i avtalen mellom deltakerne i innsatsstyrken.
I avtalens fortale minnes det om at FNs sikkerhetsråd har primæransvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet (”recalling that the fundamental framework for international relations is the United Nations and that the United Nations Security Council has the primary responsibility for maintenance of international peace and security”).
I fortalen understrekes også at folkeretten, herunder prinsippene i FN-pakten, internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene, vil være styrende for innsatsstyrken (”stressing that international law will govern the Battle Group, taking into account the principles of the United Nations Charter, international humanitarian law and human rights law”).
I avtalens hovedbestemmelse om prinsippene for deployering av innsatsstyrken (seksjon 6) fremgår det klart av paragraf 2 at deployering av innsatsstyrken forutsetter at det skjer med folkerettslig forankring i samsvar med FN-paktens formål og prinsipper samt i samsvar med andre bestemmelser eller prinsipper i folkeretten (”Deployment of the Battle Group will be in accordance with the purposes and principles of the United Nations Charter and other provisions and principles of international law”).
Nasjonal beslutningsmyndighet
Det er EUs råd som vil fatte beslutningen om å iverksette en operasjon og om å gjøre bruk av innsatsstyrkene. Imidlertid er det fortsatt nasjonene som beslutter innsetting av de nasjonale styrkene som inngår i innsatsstyrken. EUs medlemsland står fritt til å velge om de vil delta i en operasjon eller ikke, slik tilfellet selvsagt også er på norsk side. Dette viktige prinsippet er understreket i avtalen.
I forbindelse med innsetting av styrker, fastslår avtalen at beslutningen om å sette inn nasjonale styrker i en gitt operasjon fattes av nasjonale myndigheter i hvert enkelt tilfelle. Dette skjer i samsvar med hvert lands interne beslutningsprosedyrer og nasjonal lovgivning, herunder Grunnloven. Dette går tydelig frem i fortalen i avtalen (“Acknowledging each Participant’s sovereign right and obligation to adhere to their national Constitution, legislation, policies and decisions as set out by the competent national authorities”).
Det samme prinsippet fremgår i avtalens hovedbestemmelse om prinsippene for deployering av innsatsstyrken (seksjon 6) paragraf 1: While the Battle Group will be deployed following relevant EU decisions, any commitment by the Participants to deploy their forces will only take place after a decision by the respective and competent national authorities in accordance with their national Constitution, legislation and policy decisions.
Nasjonal styring med et eventuelt norsk styrkebidrag
En norsk kontingent i styrken vil alltid stå i ”alminnelig kommando” (Full Command) under Forsvarssjefen. Dette går fram av avtalens seksjon 11 paragraf 2 første setning.
Når styrken settes opp vil den internasjonale styrkesjefen få delegert en begrenset kommandomyndighet over den norsk kontingenten. Normalt vil dette være ”operativ kontroll”. Dette står i avtalens seksjon 11 paragraf 2 andre setning.
Dette er myndighet til å beordre en styrke til å gjennomføre bestemte oppdrag begrenset i tid, sted og til bestemte formål. Definisjonen er gitt i avtalens seksjon 1 paragraf 9. Definisjonen som brukes er en standard NATO definisjon.
Kommandoarrangementet som beskrives her er likt det som Norge bruker i andre internasjonale operasjoner (både i NATO og multinasjonale operasjoner utenom NATO) slik som i Kosovo, Irak og Afghanistan.
Kontrollen med bruken av norske styrker er godt sikret, inkludert ved følgende tre forhold:
* I det kommandomyndigheten overføres til styrkesjefen vil Norge definere hvilke rammer som gjelder for de norske styrkene, blant annet gjennom engasjementsregler.
* Norge vil bekle stillinger i styrkehovedkvartet for styrken. Dette går frem i avtalens seksjon 11 paragraf 1: All Participants will have the right to hold positions in the FHQ.
* Sjefen for det norske styrkebidraget vil alltid ha myndighet til å kontrollere bruken av norske styrker, herunder stanse bruken av norske styrker dersom det faller utenfor de nasjonale retningslinjer (”Red Card Holder”).
|
|
