|
Kartlegger stråling fra radarer
Alle radaranleggene i Luftforsvaret har et strålenivå som er under den kritiske grensa som strålemyndighetene har satt. Nå skal også anleggene i Hæren og Sjøforsvaret undersøkes.
Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter
| | UNDERSØKER: Brigader Dag Hjelle, sjef for Forsvarets sanitet. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS. |
Forsvarets logistikkorganisasjon har gjennomført en målerekke ved alle de eksisterende radaranleggene i Luftforsvaret.
- Nivået ligger under, og til dels langt under den anbefalte grensa, sier brigader Dag Hjelle, nestkommanderende i Forsvarets sanitet.
Nå starter Forsvaret undersøkelser for tilsvarende anlegg som er i bruk i de andre forsvarsgrenene.
- Forsvaret tar dette på alvor, og har arbeidet med problemstillingen over lengre tid, sier brigaderen.
Sammenligner med utlandet
For de tidligere radaranleggene vil Forsvaret i første rekke kartlegge hvilken type stråling de har hatt, og i hvilke doser personellet har blitt utsatt. Dette gjelder blant annet Nike-systemet, som Dagbladet skriver om i dag.
- Vi vil nå undersøke om vi har hatt anlegg som tilsvarer anlegg i andre land, der det allerede er gjennomført helsestudier. Det er viktig at vi sammenligner teknologi som lar seg sammenligne. Vi vil altså skaffe oss et erfaringsgrunnlag fra våre allierte, sier Hjelle.
Forsvaret vil blant annet sjekke om undersøkelser i Tyskland og Danmark kan brukes også for norske anlegg. Brigaderen sier at arbeidet er i gang, men at det vil bli intensivert i tiden fremover.
To typer stråling
Hjelle understreker at det er viktig å skille mellom to typer stråling. Den radiofrekvente strålingen, som den man får fra mobiltelefon, har usikker helsekonsekvens. Forskningen har aldri fastslått at slik stråling kan føre til sykdommer som for eksempel kreft.
Når det gjelder ioniserende stråling, som fra røntgen, er det konstantert at den kan gi helseskader.
- Vi vil derfor konsentrere arbeidet vårt om denne typen stråling, sier han.
Helseregister
Forsvaret har etablert et helseregister for å følge med på om de ansatte har helsemessige konsekvenser av arbeidet sitt. Der registreres det hvor personellet arbeider, hvilken type materiell de arbeider med, hvilke sykdommer eller plager de har og hvordan de selv opplever egen helse.
- Dette er et unikt verktøy for å følge opp denne typen saker, sier Dag Hjelle.
Fakta om luftvernsystemene:
Nike var et bakke til luft missil-luftvernsystem som skulle beskytte Oslo-området mot kampfly i middels og høy høyde. Det ble bygget rundt Oslo-fjorden, med baser i Trøgstad, Nes, Asker og Våler (Østfold). Nike-systemet var operativt fra 1960, og ble modifisert flere ganger før det ble tatt ut av operativ bruk i 1991.
Fra 1986 hadde Norge også en norsk utgave av det amerikanske Hawk-systemet, NOAH (Norwegian Adapted Hawk), som skulle bekjempe middel- og lavtflygende mål. Systemet var utplassert ved de seks militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. Norwegian Adapted Hawk ble tatt ut av operativ bruk i 1995.
I dag har Norge luftvernsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System). Dagens system har ikke lenger behov for den typen radar som kontinuerlig følger målene fra bakken, og dermed sender ut kontinuerlig rettet stråling.
|
|
