|
- Vil gjøre det som står i vår makt
- Det er åpenbart ikke ønskelig at Forsvarets personell skal føle utrygghet omkring sikkerheten på egen arbeidsplass. Vi skal gjøre det som står i vår makt for å avdekke eventuelle helsefarer, sier forsvarssjef Sverre Diesen.
Av Gro Anita Furrevik, Forsvarets mediesenter
| | MÅLBEVISST: Forsvarssjef Sverre Diesen ønsker å gjøre det han kan for å bidra til at Forsvaret er en så trygg arbeidsplass som mulig. Foto: Mariann Dybdahl, FMS |
- Med bakgrunn i den siste tidens mediefokus på radaranlegg, er det forståelig at folk kan bli engstelige. Målinger gjort både av Forsvaret og Statens strålevern har vist at våre radaranlegg er innenfor de sikkerhetskrav som myndighetene har satt. Samtidig vil vi gjøre det som står i vår makt for å avdekke eventuelle helsefarer, uttaler forsvarssjefen. Han er opptatt av å få frem at Forsvaret gjennomfører sin virksomhet innenfor de offentlige standardene for sikkerhet som gjelder til enhver tid.
Personlige opplysninger
Videre avviser Diesen at ansatte er bundet til taushetsplikt i forhold til å stå frem offentlig med egne helseproblemer. Taushetsplikten gjelder graderte opplysninger om Forsvaret som må holdes unna offentligheten av hensyn til rikets sikkerhet.
- Alle som har noe å fortelle som kan belyse denne saken, om det er fakta eller mer personlige forhold som kan bidra til økt innsikt på dette området, bør komme frem med det, fastslår forsvarssjefen.
| | SANITETSSJEF: Generalmajor Leif Sverre Rosèn. Foto: FMS |
Vurderer risiko
Innen utgangen av 2005 skal en teknisk kartlegging av strålefaren ved tidligere og nåværende radaranlegg i Forsvaret etter planen være klar. Forsvarets sanitet og sivile eksperter skal vurdere risikoen for helseskade og anbefale tiltak. Når de tekniske forholdene er klarlagt, vil dataene bli sammenlignet og vurdert mot internasjonale undersøkelser som er gjort ved tilsvarende installasjoner i andre land.
Helseregister
Kanskje det viktigste bidraget på sikt i forhold til denne typen saker, er helseregisteret som Forsvaret har etablert for å følge med på om de ansatte får helsemessige konsekvenser av arbeidet sitt. Der registreres det hvor personellet arbeider, hvilken type materiell de arbeider med, hvilke sykdommer eller plager de har og hvordan de selv opplever egen helse.
- Dette er et unikt verktøy for å følge opp denne typen saker, sier brigader Dag Hjelle, som er sjef for medisinsk avdeling i Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS).
Under grenseverdier
Luftforsvarets operative radaranlegg er i løpet av det siste halvannet året kartlagt med hensyn til både radiofrekvente felt (ikke-ioniserende stråling) og røntgenstråling (ioniserende stråling). Alle målingene viser verdier langt under myndighetenes anbefalte grenseverdier. I forbindelse med kartleggingen fikk avdelingene informasjon fra det tekniske personellet.
Kartleggingen for resten av Forsvaret, inklusive materiell som ikke lenger er i bruk, skal etter planen være ferdig i løpet av året. Kartleggingsarbeidet vil foregå i regi av Forsvarets sanitet.
Lignende studier pågår i en rekke land som bruker eller har brukt liknende utstyr som Norge.
Ikke påvist sammenheng
- Det er så langt ikke påvist sammenheng mellom radiofrekvensstråling og kreft eller radararbeid og kreft. Internasjonalt har man fokusert på at det kan være en risiko for å bli utsatt for ioniserende stråling hvis man arbeider med radar med sterk effekt. Siden det er dokumentert sammenhenger mellom ioniserende stråling og helseeffekt, vil Forsvarets spesielt fokusere på denne delen av stråleproblematikken, sier sjef for Forsvarets sanitet, generalmajor Leif Sverre Rosèn.
|
|
