Riksrevisjonen har undersøkt 19 materiellinvesteringsprosjekter i Forsvaret. Undersøkelsen viser at sju av disse er forsinket med mer enn fire år, åtte har økt i kostnad, og fire har levert materiell med vesentlige mangler.

Av Frank Rosvoll, Forsvarets mediesenter

ANKEPUNKT: Luftvarslingsradaren som er anskaffet til de havgående kystvaktfartøyene har ikke fungert etter hensikten, noe som har medført redusert bruk av fartøyenes helikoptre i dårlig vær og mørke. I 2006 får Kystvakten nye radarer.(Foto; arkiv FMS)

Åtte av prosjektene har betydelig høyere kostnader en opprinnelig godkjent kostnadsramme, og fire har levert materiell med vesentlige mangler. Dette går frem av ”Dokument nr 3:16 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse av materiellinvesteringsprosjekter i Forsvaret” som ble overlevert Stortinget i dag. Riksrevisjonen mener Forsvarets evne til å utføre pålagte oppgaver er avhengig av at planlagt materiell leveres til avtalt tid, og at materiellet tilfredsstiller fastsatte operative og tekniske krav. Årlig investerer Forsvaret i materiell for seks til åtte milliarder kroner. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelsen i Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter for styringsfaktorene tid, kostnad og kvalitet. De 19 prosjektene som omfattes av undersøkelsen er fordelt på Hæren (6 prosjekter– samlet kostnadsramme 9 mrd. kroner), Luftforsvaret (2 prosjekter – samlet kostnadsramme 3 mrd. kroner) og Sjøforsvaret (11 prosjekter – samlet kostnadsramme 6 mrd. kroner).

Teknologisk utvikling endrer rammene
Undersøkelsen viser at viktige prosjekter er vesentlig forsinket, og har blitt betydelig dyrere enn planlagt. Riksrevisjonen stiller spørsmål om manglende måloppnåelse for viktige anskaffelser og manglende styring av enkeltprosjekter har påvirket Forsvarets operative evne. I sitt tilsvar til Riksrevisjonen svarer Forsvarsdepartementet at måloppnåelsen i materiellinvesteringsprosjekter må vurderes opp mot sist vedtatte målsettinger, der krav om bedre kvalitet er nedfelt i godkjente beslutningsdokumenter, og at en utvidet tids- og kostnadsramme derfor er godkjent. Departementet sier seg enig i at oppbygging av kompetanse er viktig i investeringsprosjekter, og at for hyppige utskiftninger av sentralt personell bør unngås.

Kystvakten får nye radarer
I undersøkelsen vises det spesielt til at luftvarslingsradaren som er anskaffet til de havgående kystvaktfartøyene ikke har fungert etter hensikten, noe som har medført redusert bruk av fartøyenes helikoptre i dårlig vær og mørke. Det ble derfor i 2004 besluttet å anskaffe ny radar, som planlegges levert i 2006, oppgir forsvarsdepartementet.

Samling og profesjonalisering av anskaffelsesprosessen
Materiellinvesteringsprosjekter på over 500 millioner kroner blir særlig presentert for og må godkjennes av Stortinget. Prosjektene i undersøkelsen er godkjent i perioden fra tidlig på 1980-tallet og frem til 2001. Fra 1. januar 2003 ble prosjektene for anskaffelse av materiell til Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret lagt inn under en felles ledelse i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets felles prosjektstyringssystem, PRINSIX, beskriver prosesser og prosedyrer som i hovedsak skal ligge til grunn for Forsvarets investeringsvirksomhet. I undersøkelsen heter det at Riksrevisjonen har merket seg at det har funnet sted en kontinuerlig forbedring etter at Forsvarets system for prosjektstyring ble introdusert. Riksrevisjonen bemerker også at det er iverksatt kompetanseoppbygging med sertifisering av prosjektledere.