|
Skarpt orionblikk på skipstrafikk
ØSTRE MIDDELHAV: Orion flyr lavt over en glitrende havflate. Inne i flykroppen trykker taktisk koordinator inn sendeknappen. ”This is Nato patrol aircraft” lyder det over en åpen kanal med adresse til fraktefartøyet rett under.
Av Jahn Rønne og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter
| | FOTO-DOKUMENTASJON: Personell om bord i orionflyet Viking har med både fotoapparat og videokamera for å sikre seg informasjon. I førersetet sitter skipper om bord, kaptein Richard André Skaldebø. |
Mannskapet om bord i Orion fra 333-skvadronen har allerede studert skipssiden og lest navnet på fartøyet. Dermed kan ikke kapteinen være i tvil om at det er hans skip som blir kalt opp. Det går heller ikke lang tid før han besvarer spørsmålene fra Nato-flyet: registreringsnummer, eierselskap, bestemmelsessted og hva slags last det fører.
- Thank you for your information. God tur videre, avslutter major Torbjørn Haugen høflig og gjør sine notater der han sitter på arbeidsplassen i halvmørket, men med utsikt som gjennom et koøye.
- De aller fleste fartøyene er samarbeidsvillige og svarer greit på spørsmålene, forteller han. Men det hender vi har språkproblemer. Det er ikke alle vi kaller opp som er like stødige i engelsk.
| | ORIENTERING FØR START: Fra venstre: kaptein Richard André Skaldebø, kaptein Bjørn Volle, løytnant Håkon Ripe, kaptein Jan Arne Hanssen, kaptein Aasmund Sandal, løytnant Knut Egil Hansen, løytnant Endre Dahler (ikke synlig), major Torbjørn Haugen. |
Glimt av Midtøsten
Nesten tre timer har det tatt det norske overvåkningsflyet å komme frem til inspeksjonsområdet innerst i Middelhavet. Før dagen er over er flytiden tredoblet. I klart vær kan de skimte kysten av Syria og Libanon og etter hvert horisonten av Egypt.
Duren fra P-3C-motorene er gjennomtrengende, men mannskapet har solide øretelefoner, og med internsamband til hjelp er det god kontakt mellom alle om bord. Dermed kommer det ikke som noen overraskelse på noen av dem når det dukker opp nye fartøyer i horisonten eller de registrere kjølvannsstriper på overflaten. Da har radaroperatørene for lengst varslet om hva som er forventet i synsranden.
Alvor bak oppdraget
- Det kommer en opp om to-tre mil. Vi tar en kikk, lyder det over det interne sambandet. Piloten skyver spaken fremover og flyet går ned til knapt 70 meter over bølgene. Skyggen av flykroppen skimtes som en fisk bortover den blågrønne flaten. Klarværet og det flate havet står i sterk kontrast til forholdene de gjerne opplever under sine oppdrag i nord.
| | SKJERMET ARBEID: Kaptein Aasmund Sandal sitter intenst foran radarskjermen med tastatur og notatark. Det kan lett bli mange timer i strekk på den svakt opplyste arbeidsplassen. |
Oppdraget de nå er ute på får det ikke til å sitre av spenning, medgir de, men de føler alvoret i det de er med på.
- Vi løser oppdraget på samme måten som i Barentshavet, men det er spesielt å vite at noen av fartøyene vi ser under oss kanskje driver ulovlig frakt av våpen, sier skipper om bord, kaptein Richard André Skaldebø. Tross alt er operasjon Active Endeavour et ledd i kampen mot terrorisme.
Men orionflyet er bare en brikke i den store Endeavour-sammenhengen. Det er ikke nordmennene som skal foreta seg noe om smuglerskip avsløres.
"Sparker ballen" videre
- Vi selv vet vel knapt om vi har ”truffet blink”. Vi sender våre rapporter om det vi ser og de opplysningene vi klarer å samle inn. Det er andre som vurderer om eventuelle tiltak skal iverksettes overfor noen av fartøyene, forklarer piloten. Foran hver flytur blir de instruert om fartøy de bør være på utkikk etter. De mest interessante er de som av ulike grunner ikke har gitt opplysninger på forhånd om seilingsrute og last.
Dagene når flygingene gjennomføres, inntil 15 hver måned, kan bli lange. Brifen starter gjerne ved fem-tiden om morgenen. Og klokken kan lett bli åtte og vel så det før de kan ta kveld.
| | OBSERVATØR: Capt. Ed O'Callaghan (t.v.) følger interessert med i oppdraget til major Torbjørn Haugen. Nordmannen er veteran og er den som kaller opp fartøyene. |
Denne dagen har de en amerikansk oberst med i flyet og har lovet ham at det ikke skal bli altfor sent på ettermiddagen. Og obersten er ingen hvem-som-helst. Captain Ed O’Callaghan er stabssjef i CMAN, Commander Maritime Air Naples, i Nato-hovedkvarteret i Napoli. Det betyr at han følger med på operasjonen i Middelhavet og den jobben nordmennene gjør.
- Det er interessant å få være med og se hvordan de gjennomfører oppdraget. Jeg ser at de er profesjonelle og gjør en grundig jobb, forteller han. Selv har han mange års erfaring fra amerikanske overvåkningsfly, så han vet hva han snakker om.
| | NAVIGATØR: Løytnant Endre Dahler ser til at de holder riktig kurs og ikke forviller seg utenfor internasjonalt luftrom innerst i Middelhavet. |
- I Nato er vi glade for at Norge bidrar på denne måten. Operasjonen har jo pågått i lang tid og etter hvert blir det vanskeligere å skaffe deltakere. De som stadig stiller med overvåkningsfly, er Italia, Hellas, Spania, Portugal og USA, forteller O’Callaghan. I tillegg har Tyskland, Nederland, Storbritannia og Canada gjort en innsats.
Innen det norske orionflyet setter kursen tilbake til Sigonella-basen på Sicilia, har mannskapet kalt opp tre-fire skip og registrert enda flere. Når de på turen hjem kan slappe av i forhold til overvåkningen, starter kampen om å komme først i køen foran ”stekeovnen” i det som er byssa eller flyets "galley". Der kan de varme ferdigmaten og nyte kildevann på flaske.
Fakta om Orion:
Lengde: 35 meter
Høyde: 10 meter
4 motorer, med til sammen 18 000 hk
Max vekt ved avgang: ca 63 tonn
Last: Inntil 9 tonn
Max hastighet: 740 km/t
Patruljehastighet: 370 km/t
Besetning: 10 personer
Tid i luften: 10 timer
Hjelpemidler til overflatesøk: radar, radarvarslerstasjon, elektrooptisk og infrarødt utstyr, kikkert og håndholdt kamera.
Undervannssøk: Sonarbøyer, sensor som detekterer om det er ubåt under havflaten (ikke aktuelt for norsk Orion i Middelhavet)
Norge stiller med ett orionfly, to fly-crew og én gruppe teknikere i det de kaller "Saint Detachment" på Sigonella-basen på Sicilia. I alt utgjør de vel 40 personer
|
|
