
|
Skal styrke nordområdene
- Nordområde-problematikken har endelig kommet høyt opp på den politiske dagsordenen, der det hører hjemme. Det sa statssekretær Espen Barth Eide på Kystvaktens seminar om utfordringer i norske kyst- og havområder torsdag.
Av Marita I. Wangberg og Fredrik Ringe (foto), Forsvarets mediesenter

| | LOVER SATSING: Statssekretær Espen Barth Eide forsikrer om at den nye regjeringen vil prioritere arbeidet med nordområdene. |
Den ferske statssekretæren i Forsvarsdepartementet tenkte da ikke på situasjonen med det russiske fiskefartøyet Elektron som har pågått de siste dagene. Barth Eide viste til den rød-grønne regjeringens Soria Moria-erklæring, der de slår fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.
For utfordringene er mange: I tillegg til uenighet om grenselinjer og fiskerettigheter, må regjeringen se på spørsmål som olje- og gassutvinning og miljøsikkerhet.
Statssekretær Barth Eide la vekt på at Norge må ha et tett samarbeid mellom ulike departementer for å se utfordringene i sammenheng.
- Vi skal være gode, rettferdige og forutsigbare forvaltere av ressursene. Et synlig nærvær fra Kystvakten er viktig for å demonstrere evne til håndhevelse, sa han.
Tydelige og gjenkjennelige
Etter bare drøyt tre dager i den politiske forsvarsledelsen syntes statssekretæren det var for tidlig komme med konkrete tiltak.
- Men de siste dagene er vi blitt minnet om hvor viktig det er å ha operativ evne i nord. Vi må være fysisk til stede. Dette er viktigere enn volum og mest mulig geografisk spredning, understreket Barth Eide.
Statssekretæren roste med et smil Kystvakten for valg av tidspunkt for seminaret ”Utfordringer i norske kyst- og havområder”. Han lovet at norske myndigheter vil følge opp Elektron-saken, og understreker at Norge nå har sendt et tydelig signal til omverdenen:
- Vi skal opptre med tydelighet, fasthet og gjenkjennelighet i dette området.
Savnet ikke fregatter
Espen Barth Eide hadde også en klar melding til kritikerne som mener at Norge burde ”rullet ut de store kanonene” i Barentshavet, både i bokstavelig og billedlig betydning:
- Vi hadde to muligheter for å borde det russiske fartøyet: Via helikopter eller gummibåt. Helikopter var utelukket på grunn av været. Og jeg kan forsikre om at det ikke ville vært lettere å borde fartøyet dersom gummibåten var blitt satt ut fra en fregatt!
Kystvaktens viktigste oppgave er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene. I tillegg til rene fiskeriinspeksjoner har Kystvakten oppgaver som slep, søk og redning og oljevernberedskap. Også Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth, understreket at Norge bør samarbeide tettere på tvers av etatene for å sikre ressursene i nord.

| | HØYERE KVALITET: Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth, presiserte at fartøyenes kvalitet er viktigere enn kvantitet. |
Høyere kvalitet
Finseths mål er at Kystvakten skal ha kontinuerlig tilstedeværelse i nord, mens marinen skal være regelmessig til stede i de norske interesseområdene.
- Fysisk tilstedeværelse er en forutsetning for at vi skal kunne overvåke situasjonen og reagere hurtig, sa han.
Sjefen for Sjøforsvaret er fornøyd med at den norske marinen nå fornyes. I tillegg til nye fregatter og missiltorpedobåter får også Kystvakten nye skip.
- Antallet fartøyer synker, men kvaliteten går opp, slo han fast.
Finseth understreket at Kystvakten i tillegg til å utøve suverenitetshevdelse er godt skikket til blant annet å bistå politiet og å drive oljevernberedskap. Når det gjelder trusler hadde han følgende påminnelse:
- Vi må huske på at det usannsynlige er det mest sannsynlige.
Må bli enige internasjonalt
Departementsråd Jørn Krog i Fiskeri- og kystdepartementet slo fast at utfordringene fortsatt er mange. Det foregår svært omfattende, ulovlig fiske i nord, som fører til at verdier for milliarder går tapt.
- Vi har et godt samarbeid med Kystvakten, og det er av uvurderlig betydning. Gode internasjonale avtaler er også viktig. Vi ser nå at kvotediskusjonene med andre land ikke lenger er så vanskelig – men håndhevelsen av dem er en utfordring. Vi må mobilisere på bred front, sa han.
De andre foredragsholderne på seminaret var kystdirektør Øyvind Stene, politidirektør Ingelin Killengreen og adm.dir Johan Petter Barlindhaug i gruppenen Barlindhaug. Deltakerne kom fra en rekke etater og organisasjoner, som Forsvaret. Politiet, ulike departementer og direktorater og forskningsinstitutter.
Fakta
I 2004 gjennomførte Kystvakten 2412 inspeksjoner. De ga 290 advarsler, 53 fartøyer ble anmeldt og 24 ble oppbragt.
Kystvakten gjennomførte også 513 assistanseoppdrag, som slep, dykkerassistanse, transport og søk/redning.
Kystvakten samarbeider blant annet med politiet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet.
|

|