- Norge skal øke bidragene til FN, og fortsatt være en viktig alliert i Nato. Men vi vil være mer tilbakeholdne med norsk støtte til "koalisjoner av villige", sier statssekretær Espen Barth Eide.

Av Marita I. Wangberg og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter

MER TIL FN: Norge skal sende større bidrag til FN-operasjoner, trolig i Sudan, til neste år.

Forsvaret skal ikke snu helt om, men justere litt på kursen når det gjelder utenlandsbidrag. Den nye politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet legger spesielt vekt på at Norge skal bidra mer til operasjoner i FN-regi.
- Dette er ikke kritikk av enkeltbeslutninger som er gjort tidligere. Men summen av vedtak har gått for mye til fordel for Nato- og USA-ledede operasjoner, på bekostning av FN, sier statssekretær Espen Barth Eide.

Trapper opp i Sudan
Forsvarsdepartementet arbeider i disse dager med å identifisere relevante styrker – altså kompetanse som Norge har, og som FN trenger.
- Vi må sende styrker som det er naturlig at et lite land i nord stiller med. Vi skal altså ikke til Afrika med store infanteristyrker. Det er det andre land, for eksempel India, som har større kapasitet til. Vi kan komme til å sende for eksempel stabsoffiserer, ingeniørenheter, vakt- og sikringsstyrker og andre spesialiserte bidrag, sier statssekretæren.

I første omgang ønsker den rødgrønne regjeringen å øke bidraget til Sudan. Planene er ikke klare, men det økte bidraget til denne operasjonen vil være på plass en gang på nyåret.
- Det er ikke lurt å spre bidragene for tynt utover. Det er naturlig at vi bidrar i Sudan, der vi har vært tungt inne i fredsprosessen og har et mindre bidrag allerede. Landet er også strategisk viktig. Sudan er et optimistisk tilfelle, men det er i en kritisk fase der det er viktig å støtte opp.

FN tar ansvar
Espen Barth Eide minner om at størstedelen av de blodige konfliktene i verden finner sted i Afrika – til tross for at mediebildet i vestlige land kan gi inntrykk av noe annet.

Barth Eide mener det er naturlig at Norge nå fokuserer mer på FN-operasjoner. Etter å ha vært store frem til begynnelsen av 90-tallet, ble FN-styrkene skåret kraftig ned. Nå er antallet på vei opp igjen, og FN har i dag rundt 80 000 personell ute – det samme nivået som i 1993.
- På 90-tallet tenkte mange, også jeg selv, at regionale organisasjoner som Nato ville ta over operasjonene, men under FN-mandat. Nå tar FN mer ansvar selv, forklarer Barth Eide, som inntil han ble statssekretær var leder for avdelingen for internasjonal politikk på Norsk utenrikspolitisk institutt.

Trenger kompetanse
Statssekretæren synes også det er viktig å gjenoppbygge Forsvarets kompetanse på FNs fredsbevarende operasjoner. Et av FNs fortrinn er å kunne lede integrerte operasjoner der militære, humanitære og utviklingsmessige oppgaver ses i sammenheng. Mens Norge på 90-tallet årlig hadde flere tusen soldater med de blå FN-hjelmene ute, har vi i dag noen titalls observatører. Det har skapt et ”kompetansehull” om FN som det er viktig å fylle.
- FN er noe helt annet nå enn for ti år siden, fastslår han.

Hjem fra Irak
I dag har Norge rundt 15 instruktører og stabsoffiserer i Irak. Disse bidragene vil ikke bli forlenget, og offiserene kommer hjem før jul. Men Norge vil ikke stille spesielle betingelser til offiserer som jobber i Nato-systemet.
- Vi ønsker å være en meget god alliert i Nato, og kan ikke sette en ”kan ikke brukes i Irak”-lapp på de norske offiserene. Det er et viktig prinsipp, fastslår Barth Eide.

For tiden er det bare en norsk offiser som er i Irak gjennom Nato.

Mer til ISAF
I Afghanistan trappes satsningen på den Nato-ledede ISAF-styrken opp, mens bidragene til den amerikansk-ledede operasjonen Enduring Freedom avsluttes etter denne perioden.
- Generelt vil vi legge vekt på å støtte operasjoner gjennom FN og Nato. Vi vil være mer tilbakeholdne med bidrag til ”koalisjoner av villige”, og vi ønsker at det bilaterale samarbeidet med USA i hovedsak skal gå gjennom alliansen. Dette gjør vi også for å styrke Nato som en militær og politisk organisasjon, sier statssekretæren.

Han understreker samtidig at det ikke er noen konkurranse mellom Nato og FN – ofte er det for eksempel Nato-styrker som settes inn i operasjoner med FN-mandat.
- Vi bør ha begge kanalene åpne, sier Barth Eide.