|
Følger naboen med blikket
GRENSE JAKOBSELV: Norske soldater registrerer russisk aktivitet i grensetraktene. Forsvarsnett fulgte grensejegerne og observerte naboen, fra en fjellhylle i Finnmark.
Av Robin Røkke Johansen og Fredrik Ringe, Forsvarets mediesenter
| | OBSERVASJONSPOST: - I et større bilde kan det vi ser her gi mening, mener patruljefører Georg Flatebø. |
Klokka er litt før syv, midt i november. I mørket går en gruppe grønnkledde på rad opp en fjellskrent. Hodelyktene lyser opp den snøkledde steinura, skjønt, egentlig kjenner de terrenget fra før. De har vært på observasjonsposten Bravo flere ganger tidligere.
Bakken er tung, børen også. Grensevaktens krypterte sambandsutstyr er ikke bygd for sveklinger. Selvfølgelig bærer jegerne grunnutrustning og våpen i tillegg.
Åtte timer i skjul
Patruljeføreren gir kommando om å slukke lyktene, laget skal runde den siste knausen før Russland er midt i glaningen. Skal man se på noen fra mørkets skjul, så sprader en ikke rundt med lykt. Så når grensejegerne fram til observasjonsposten Bravo. En fjellhylle med noen nakne busker og våt snø. Åtte timer i sur vind venter - får håpe det skjer noe.
| | GRENSEVAKT: Det kan være forskjellige grunner til å søke seg til grensa. I 2005 hadde 80 prosent av jegerne søkt seg til grensevakten selv. |
Jegerne bretter ut liggeunderlagene sine, tar på boblejakker og trekker på seg jervenduken sin. Så legger de seg ned - og venter.
- Du må legge deg litt lenger bort, ellers synes vi for godt, sier korporal Georg Flatebø. Han skal ha første vakt. To timer til å myse ut i grå skodde.
- Dette er ikke akkurat et topphemmelig oppdrag, men vi skal ikke reklamere for at vi er her heller, sier han.
Det sludder og sikten inn i bjørnens rike er dårlig. I luftlinje er avstanden til grensen bare hundre meter, men det er et fall på hundre-og-femti meter ned dit, og vi er på høyden.
Med ett lyser to russiske frontlykter opp tretoppene i barskogen foran oss. De bleke lyktene dør, så skinner de igjen litt lenger borte.
- Tror du det var en beltevogn, Georg?
Grensejegere og informasjonsinnhenting
En del av grensevaktenes oppdrag er informasjonsinnhenting om russisk aktivitet i grensetraktene
Informasjonsinnhentingen er blitt mer målstyrt; jegerne har konkrete spørsmål som skal besvares
Informasjon går til analyse, og kontinuerlig vurdering av situasjonen i området
Både Russland og Norge er klar over at observasjonene foregår
Informasjonen brukes blant annet til å bestemme hvordan vaktoppdraget skal løses i framtiden
Norge og Russland har et veldig godt samarbeid om grensebevoktningen. Hvis ikke russerne hadde vært effektive, ville norske grensejegere fått større pågang av ulovlige innvandrere som vil til schengenlandene
- Nei, det var nok en lastebil.
- Var det en russisk patrulje kanskje?
- Nei, jeg tror det er veiarbeidere. Det har vært mye veiarbeid her i det siste. De har sagt at de skal sprenge i dag, det må vi få med oss.
Våt snø laver ned. Kroppsvarmen smelter snøen rundt liggeunderlaget. Jervenduken blir våt og varmer ikke som man skulle ønske. Det er ikke så komfortabelt på post.
- Hva er det lengste du har ligget på observasjonspost i skjul?
- Sånn i et strekk mener du? Det er vel en... tolv timer. Men vi pleier å ta to timer hver av gangen. Så da kan vi sove på tur.
| | TIME 5: - Joda, jeg har fotposer, men jeg er jæ... kald på bena allikevel! sier grensejeger Morten Brasøy. |
Ved fjellveggen som faller ned én meter foran de vernepliktige soldatene, strekker en norsk vei seg langsmed elva.
Elven graver grensen
Elva skiller Norge fra verdens største land. Det dypeste punktet ned Grense Jakobselv, Djupålen, danner grensen mellom landene. Med et kast kunne en gjennomsnittlig rampete sjetteklassing kylt en snøball inn i Russland, men det ville resultert i politianmeldelse for grensekrenkelse.
Snø og is driver ned vassdraget. Det er dagslys, i den grad det viser seg på denne tiden. Så peker patruljefører Georg fra busken sin, ned mot grensen. Noe glir gjennom lufta under oss, over elva og Djupålen.
- Der er en ørn, sier Georg.
Det blir vanskelig å bøtelegge den for grensekrenkelse.
Et veistrekke bearbeides av russiske arbeidere. Det er vanskelig å se hvor stor framgang de gjør i løpet av dagen. Det som høres, når laget tusler nedover i mørkets ly ved tretiden, er bare en gravemaskin. Det har hvertfall ikke vært noen dynamittdrønn.
Bidrar til større bilde
Georg har tenkt på noe:
- Dette virker kanskje ikke så givende, men selv om vi i hovedsak skal passe grensen, så drives det en del etterretningsvirksomhet i nord. Og i et større bilde vet man ganske mye. Da er det ikke meningsløst å ligge her og se på dem som arbeider på veien på den andre siden, legger korporal Georg Flatebø til, med reflektert manér.
|
|
