|
Mer ansvar til norsk grensevakt
GRENSE JAKOBSELV: Russiske myndigheter legger ned fem av fjorten stasjoner ved norskegrensen. Det betyr at norske soldater må overvåke grenseaktiviteten minst like godt som før.
Av Robin Røkke Johansen og Fredrik Ringe (foto), Forsvarets mediesenter
| | TÅRNVAKT: Erling Kjelstrup sørger for oversikt. Observasjonene han gjør, er med og påvirker operasjonsmåten for grensevakten. |
På den ytterste flanken av det norske fastlandet ruver et tårn. OP 247 heter observasjonsposten på dette nakne fjellet. Det omstridte Barentshavet skvulper nordenfor, og russiske vaktkollegaer går sine turnuser i en vindherjet vaktbu i øst. Russerposten ser ut som en liten hytte, ved siden av står grunnmuren til den tidligere observasjonsposten deres. Den brant, og nå stikker de forkullede plankebitene - restene av en vegg - opp av muren. Levningen får stå til naturens nåde - som kommer i form av de sjøsalte vindenes rov.
- Russisk grensevakt omprioriterer og nedbemanner norskegrensen
- Fem av fjorten russiske stasjoner skal legges ned, Forsvaret har til sammenligning seks grensestasjoner mot Russland
- Norsk grensevakt tilpasser operasjonsmåten, for eksempel hvor patruljene skal gjøres, til den nye situasjonen
Russerne har tatt unna mye
Russisk grensevakt har så langt tatt unna storparten av pågangen fra øst. Det er ikke mye bebyggelse i grensetraktene på russisk side, så det er sjelden at personer kommer så langt som til grensekrenkelser. Norske vakter kan oppleve en økning etter den varslede nedbemanningen. Norsk vakthold blir altså enda viktigere enn det har vært så langt.
Skuer utover
Fra norsk side overvåker grensevaktsoldatene i tårnet både havet og det russiske fastlandet i egnen.
Nedenfor fjellsiden, mellom landene, er utløpsleia til Grense Jakobselv. Det karrige elvedeltaet munner ut mellom slitte finnmarkssvaberg, det skulle ikke være vanskelig å sprette over til Russland på de furete havbergene. Det minner litt om Sørlandets skjærlandskap, her finnes til-og-med sandstrand på den norske siden. Der bader soldatene fra ishavsregimentet hver lørdag, hele året.
| | OP247: 247 meter over havet. Et pass leder vaktsoldatene opp til grenseposten, den siste skansen før kystvaktens domene starter i Barentshavet. Når passet med stien opp fjellet snør til, må grensejegerne bruke isklatreutstyr. |
Tårnvakten Erling
I det norske tårnet står tyveåringen Erling Kjelstrup som en hauk, og ser de russiske soldatene som går av og på vakt. Erling er vernepliktig soldat og er glad for å bidra til noe meningsfylt.
- Først ville jeg være på garnisonskompaniet, men nå er jeg lykkelig over å være på grensa, forteller Erling.
Jobben han gjør er viktig. Det er nødvendig for norske grensevaktmyndigheter å kjenne grenselivets rutiner, spesielt nå når russerne skal nedbemanne. Så vet norske grensemyndigheter hvertfall hvor trykket med ulovlige innvandrere kan komme.
I Norges øst-ende huser tårnboligen fire soldater. Det sitter alltid én våken mann i tårnet og følger med hindsides norsk jord.
| | MÅ SKJERPE SEG: - Trusselvurderingen blir enda viktigere når russerne nedbemanner, sier sjef for grensekompaniet Stian Sørensen. |
Russerne omprioriterer
Stormakten i øst synes at kaukasustraktene i sør bør voktes i større grad, ulovlige immigranter fra norsk side hører til sjeldenheten. En russisk demilitarisering av den felles grensen er ikke en kjærkommen utvikling for den norske grensevakten.
- Ja, det gir større utfordring. Vi må skjerpe oss. Men dette har ligget i kortene lenge, det er bare først nå det er spikret, forteller grensevaktsjefen Stian Sørensen.
Kapteinen forteller at omstillingen for norsk del vil gå ut på små endringer i operasjonsmåte.
- Og det er fortsatt utstyr vi kan få for å gjøre jobben enda bedre. For eksempel bedre kikkerter og dokumentasjonsutstyr, mener grensevaktsjefen. Han presiserer at norsk grensevakt er rustet for å motstå økt ulovlig innvandring.
- Det er viktig å understreke at grensevakten vår aldri har vært bedre enn den er nå, konstaterer kompanisjefen.
|
|
