|
Utdanning i seksti år
KJEVIK: - Luftforsvarets skolesenter er nesten like gammelt som Luftforsvaret selv, sa generalinspektør Olaf Aamoth ved jubileet i 1986.
Men seksti år er ingen alder. Skolesenteret på Kjevik lever videre i beste velgående.
| | Foto: Fredrik Ringe, Forsvarets mediesenter |
Av Christian Eriksen, Forsvarets mediesenter
"Vi flygesoldater som aldri går opp
og ikke har vinge på jakken,
vi sliter med motor, med våpen og kropp,
til flyet står trimmet på bakken.
For han som skal kjempe etsteds i det blå,
må vite at oss kan han stole på."
Opphavet til det norske Luftforsvaret kan nok sies å være Ole Reistads flyskole, "Little Norway", i Canada under andre verdenskrig. Både fly og annet materiell fra den tiden har passert pensjonsalder for lenge siden, men diktet om flysoldatene og deres oppgaver er like relevant. Seksti år etter brukes det fortsatt på Kjevik for å bevisstgjøre de unge elevene på ansvaret de har.
1946. Opprettelsen
Lufteventyret på Sørlandet startet da det ble plassmangel på Kjeller. Krigen førte til utvikling på mange områder, og den nye teknologien krevde større områder. Man begynte raskt å se seg om etter et nytt sted. På Kjevik hadde tyskerne hatt stor byggeaktivitet og anlagt en militærbase i tilknytting til den eksisterende lufthavnen. Der fantes alt man trengte til en teknisk utdanning; god plass, store bygninger og to hangarer. Flytteprosessen ble gjennomført i løpet av noen hektiske januaruker i 1946.
| | TRAVLE DAGER: Mekanikerelevene på Kjevik hadde nok å henge fingrene i. Foto: Luftforsvaret. |
Seksti år senere omfatter Kjevik leir store deler av skolevirksomheten i Luftforsvaret. Både befalsskolen og den flytekniske skolen ligger her, i tillegg til avdelinger under Forsvarets ammunisjonsskole og Luftkrigsskolen.
Den svære hangaren til skolesenteret huser småfly, et Sea King-helikopter og to F-16. Det er disse som skrus fra hverandre og settes sammen igjen av elevene - som treningsobjekter før elevene blir utplassert på andre flystasjoner. Men i dag brukes det ikke bare store, tunge modeller slik som de gjorde tidligere.
Midt på 90-tallet måtte utdanningspakken til F-16 oppgraderes. Til da var det tidkrevende å undervise en hel klasse på samme tid, med mange instrumenter og koblinger på et svært begrenset område. Tiden var inne for å gå digitalt.
1952. Pølsemaskinen
Mye har skjedd siden man på starten av 50-tallet innført et utdanningsopplegg som skulle dekke behovet for mekanikere. Da tok skolen opp ti nye elever hver uke, som startet i klasserommet på østsiden av skolebygningen. Tjue uker senere hadde de avansert gjennom hele bygget, og kom ut i andre enden som utdannede mekanikere – derav navnet Pølsemaskinen.
| | DEN GANG DA: Undervisning i hangaren på Luftforsvarets skolesenter Kjevik for en god del år siden. Foto: Luftforsvaret. |
Avionikk er flyets elektronikk. I dag lærer avionikkelevene mye av det de trenger på en datamaskin. Et spesialdesignet program simulerer cockpiten, med alt av brytere, lys og andre tekniske finesser.
Programmet lar elevene virtuelt utføre reparasjoner de kunne gjort på et fysisk tilgjengelig fly. Til våren skal programmet oppgraderes til å omfatte hele flyet, slik at også elever i våpen, motor og flysystemer vil få best mulig opplæring.
2006. Ser fremover
Selv om Luftforsvarets skolesenter Kjevik har kommet langt når det gjelder bruk av teknologi i undervisningen, hviler de ikke på laurbærne. Samarbeidet mellom Norge, Danmark og Nederland, som avlet utdanningspakken til F-16, skal nå nye høyder. Skolesenteret satser nå på nettverksutdanning mellom landene, og vil i større grad drive utveksling av elever.
|
|
