|
Kald snø for barske briter
Siden nyttår har styrker fra britiske Royal Marines benyttet seg av nordnorsk kulde og snø. Målet er å lære å ta vare på seg selv ved krig i mer ekstreme værområder.
Av Christian Eriksen og Fredrik Ringe (foto), Forsvarets mediesenter
| | OVERNATTING I ØDEMARKA: Plankene og stridssekkene er satt vekk når det skal ordnes ly for natten. |
Akkurat i dag er ikke været så ekstremt i Åsegarden leir utenfor Harstad. En lett bris puster inn over land, og lyset har kommet tilbake etter den mørkeste tida. Noen kuldegrader og lett snødryss er behagelig vær.
– Må være trente
Verre er det hvis temperaturen plutselig kryper over nullpunktet og det begynner å regne, det fortsetter å regne, for at det så blir kaldere igjen og det fryser. Det er akkurat dette den britiske brigaden ønsker å føle på kroppen når de kommer til Nord-Norge for å trene. De skal vite hvordan man tar vare på seg selv når været har bestemt seg for å leke med en.
– Femten kuldegrader er uproblematisk. Utfordringen er når temperaturen varierer rundt null grader, slik at man først blir våt, så fryser man, blir våt igjen og så videre. Hvis du da ikke setter opp teltet riktig, trenger du ikke engang prøve å flytte på det, forteller oberstløytnant Lars Sundnes.
Sundnes er sjef for Alliert treningssenter nord, et senter som er etablert for å ta imot styrker som vil trene på nettopp dette. Han mener det er absolutt nødvendig at Norge kan dele erfaringene sine med andre.
| | ARKITEKT: - We've got to be done by nightfall, skriker lagfører. Gapahuken er under reising. |
– Vi kan ikke be om hjelp fra allierte hvis de ikke er trente til klimaet og værforholdene i Norge, poengterer han.
Overleve på minst mulig
Ute i felten finner vi en liten tropp med briter som spar snø for harde livet. Her er det quincyer, snøhuler, som skal bygges. Og det er ingen enmanns-, lekesnøhuler. Her snakker vi om tre meter høye snøhuler, seks meter i diameter – i utvendige mål vel å merke. Åssida ser ut som et lite byggefelt etter at soldatene har holdt på i nærmere tre timer.
– Etter halvannen time til blir det bra. Vi får bare håpe den ikke klapper sammen, sier Nick, en av gutta i britiske troppen.
I skogen et godt stykke unna holder en annen gjeng til. Hektisk aktivitet skal skaffe samtlige ly for natten, her i form av gapahuker, tipier og lignende konstruksjoner. Soldatene har fått utlevert kun noen få redskaper, oppakningene deres står igjen en kort marsj unna.
Ikke har de utstyr, heller ingen luksuriøse stridsrasjoner. For mens flesteparten bygger ly nok, er det noen som har fått utdelt grønnsaker, fisk og høns. Fisken er sløyd og fylt med løk, høna er slaktet og gulrøttene skrelt.
| | FØLGER MED: Fyringsvakt er viktig - særlig til maten er stekt. |
– This is going to be great, gliser en av gutta og drar frem en flaske tabascosaus.
Med soldatene i felten
Midt i en annen halvferdig gapahuk står flaggkommandør Zambellas, sjef for den maritime delen av den britiske brigaden som er i Norge.
– Dette er det perfekte øvingsområdet. Her kan vi trene samhandling mellom sjø- og landstyrker i vinterområder, i tillegg til at vi kan drive samtrening med norske styrker. Og vi har det fint – bålet er i gang og kyllingen på vei.
– The only thing missing is wine and good women, ler han.
Fakta:
Om lag 2300 utenlandske soldater driver vintertrening i Norge i disse dager, de fleste av dem er briter og hollendere. 7-800 av dem driver såkalt landbasert trening i Sør-Norge, resten befinner seg i Nord-Norge.
I tillegg til Alliert treningssenter Nord finnes det et lignende treningssenter i sør, nærmere bestemt på Voss.
|
|
