Varme og høy luftfuktighet er blant utfordringene dersom Norge skal sende bidrag til FN-operasjoner i Afrika. To offiserer har besøkt de svenske styrkene i Liberia for å lære av deres erfaringer.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

VARIABEL STANDARD: Fast dekke hadde vært å foretrekke på flere veier. Fremkommeligheten er en utfordring i tropiske områder. Alle foto: Hærens styrker.

I en måned har en kaptein fra ISTAR-bataljonen og en løytnant fra Telemark bataljon besøkt de svenske styrkene som er på FN-oppdrag i Liberia. De to offiserene fikk ta del i erfaringene som den hurtige reaksjonsstyrken (QRF) har gjort i det afrikanske landet.

- Målet var å hente inn erfaringer fra et hær-bidrag som trener og løser oppdrag i et tropisk operasjonsmiljø. Norge har hatt en del observatører ute, som har enkeltstående erfaringer fra tropisk miljø, men ikke hele avdelinger. Afghanistan og Irak er ikke tropisk miljø, forklarer kaptein Andreas.

Norge har ikke deltatt i FN-operasjoner med større avdelinger siden det norske bidraget i Libanon ble avsluttet i 1999.

Vått og varmt
De svenske styrkene ble valgt fordi de i stor grad har samme type materiell som Norge: Materiell som er bygd for arktiske strøk, men som blir tatt med til tropene.
- Det som skiller tropiske strøk fra områdene vi vanligvis trener i, er først og fremst varmen og luftfuktigheten. I Liberias hovedstad kommer det 6000 mm nedbør i løpet av tre-fire måneder i regntida. Det er omtrent tre ganger mer enn Bergen, men de har nedbøren spredt over hele året! De enorme nedbørsmengdene gjør at enkelte områder kun er tilgjengelige med beltekjøretøy eller helikopter deler av året. En fleksibilitet i innsettingsmetoder er derfor viktig i tropisk operasjonsmiljø, forklarer han.

De to offiserene erfarte at materiellet i hovedsak fungerer bra under disse forholdene, men det krever tørrluftslagring. Operasjonsområdet stiller også sterkere krav til hyppig vedlikehold, og vil kreve større støttebidrag, som mekanikere og vedlikeholdstjenester, enn det Norge er vant med fra andre utenlandsoppdrag.

Må trene i varme

VÅTT: Etter 30 minutter patrulje -uten regn - er uniformene gjennomvåte av svette. Luftfuktigheten er på ca 90 prosent, temperaturen ca 40 grader.

De norske styrkene er godt samtrent, men kapteinen mener at de trenger mer fysisk trening før de kan sendes ut.
- Soldatene må trene i varme strøk for å ha kapasitet til å gå lange fotpatruljer Luftfuktigheten gir en ny dimensjon på fysiske anstrengelser: Du svetter og er våt hele tiden. Eventuelt kan man trene hjemme, for eksempel med regnklær på om sommeren.

Det er ikke vedtatt at Norge skal sende større styrker til FN-operasjoner i Afrika, men regjeringen har signalisert at de ønsker større vekt på bidrag til FN-operasjoner. Spesielt kan bidrag til Sudan bli aktuelt.
- Klimaet i Sudan varierer sterkt, så disse erfaringene er spesielt aktuelle dersom norske styrker blir sendt til den sør-vestlige delen, forklarer kapteinen.

Nøye med hygienen
Tropisk operasjonsmiljø krever at norske avdelinger har enda mer gjennomførte hygienetiltak enn det de er vant med fra andre internasjonale operasjoner. På grunn av fuktigheten vil lær og tekstiler mugne fort, mat og vann vil raskt bli angrepet av bakterier dersom avdelingene ikke har gode rutiner på hygiene både i felt og i leir.

- Sanitetstreningen må ta høyde for langt raskere infeksjonstid enn i kjøligere klima, og det er andre typer sykdommer. Dette er fullt mulig for norske styrker å gjennomføre, men det trengs felterfaring gjennom øvelser over lengre tid for å få satt rutinene på vedlikehold og hygiene. Tiltak som gjelder i felt i Norge, gjelder hele tiden i tropisk miljø, enten man er i camp eller ute.

MONSUNREGN: Liberia har rundt 6000 mm nedbør årlig, og det meste av dette kommer i løpet av tre-fire måneder.

Bør kjenne systemet
Kapteinen mener også at kjennskap til FN-systemet er en forutsetning for å sende større norske bidrag ut.
- Å være en del av FN medfører andre ting enn å være i en Nato-operasjon, spesielt når det gjelder logistikk. FN organiserer for eksempel mat og reiser, noe vi er vante med å ordne selv. Det er et visst skjemavelde å sette seg inn i, smiler kapteinen.

Norske styrker må også regne med mindre etterretningsstøtte fra andre enn de er vant til fra Nato-operasjoner.
- Dette har betydning for hvordan vi selv bør dimensjonere støttebidragene, sier nordmannen.

RUTINER: Personellet på legge stor vekt på god hygiene, og beskytte seg mot smitte - også om natten.