|
Norge leder observatørstyrke i Sudan
I april reiser Brigader Jan Erik Wilhelmsen til Sudan for å lede observatørstyrken i de krigsherjede Nuba-fjellene. Denne uken er partene og observatørene samlet på Sessvollmoen, et sted der gamle venner som har kjempet mot hverandre i en mannsalder treffer hverandre igjen.
Av Bjørn Chr. Andersen, FMS
TIL SUDAN: Brigader Jan Erik Wilhelmsen, peker på området i Nuba-fjellene i Sudan hvor observatørstyrken skal operere
Den 19. januar i år undertegnet opprørsbevegelsen SPLM (Sudanese Peoples Liberation Movement) og de sudanske styresmaktene en våpenhvile for Nuba-fjellene. Avtalen ble forhandlet frem i Sveits under sveitsisk og amerikansk ledelse. Norge ble raskt spurt om å lede observatørstyrken.
- Dette er på mange måter et pilotprosjekt. Hvis dette opplegget lykkes, kan det hende konseptet kan utvides til hele Sudan, sier brigader Jan Erik Wilhelmsen, som skal lede observatørstyrken. Med seg i ledelsen får han en amerikansk og en britisk oberst.
LANDSBY: Her i landsbyen Eyre i Nuba-fjellene vil Joint Military Mission etablere en camp
Joint Military Mission (JMC) heter observatørstyrken som skal overvåke våpenhvileavtalen i Nuba-fjellene og Kordofan i det sentrale Sudan. Styrken består av ca 86 observatører fra 10 forskjellige nasjoner.
- Området vi skal overvåke er på størrelse med Sør-Norge og har 2,2 millioner innbyggere. En av hovedoppgavene våre vil være å informere om at vi er i Nuba-fjellene og Kordofan for å overvåke våpenhvilen slik at folket tør komme ned fra fjellene og begynne å dyrke det fruktbare lavlandet igjen, forteller Wilhelmsen. For kort tid siden var han i Nuba-fjellene og de eldste i flere landsbyer bekreftet at de ville komme ned fra fjellene når observatørene kom.
Ukonvensjonelle metoder
Observatørstyrken har ikke mandat fra FN og er heller ikke en NATO-enhet. Observatørene reiser til Sudan etter avtale med partene i konflikten. Styrken skal til å begynne med være i Sudan i seks måneder, men det kan bli aktuelt å forlenge oppholdet.
Forholdene i området er nå så rolige at Wilhelmsen ser det som naturlig at observatørene reiser ubevæpnet. Siden avtalen ble undertegnet i januar har det kun vært fire episoder i hele det store området.
KONFLIKTOMRÅDET: Bilde fra Nuba-fjellene (foto: FOKIV)
Joint Military Commission/Nuba er på mange måter en banebrytende fredsbevarende operasjon. Det er nemlig ikke bare utenlandske observatører som skal overvåke våpenhvilen. Partene i konflikten skal også delta, både i hovedkvarteret og i de mobile teamene.
Alt det JMC/Nuba finner og rapporterer vil fortløpende bli lagt ut på internett og rapportert til landenes ambassader i Khartoum.
- Vi holder selvfølgelig eksakte opplysninger om partenes væpnede styrker hemmelig, men bortsett fra det, er alt åpent, sier Wilhelmsen.
Venner blir fiender blir venner
Denne uken er partene i konflikten og mange av observatørene samlet på Sessvollmoen til kurs. Kurset tar for seg en rekke forskjellige emner og er også en viktig arena for tillitsbygging. Noen finner at de har mer til felles enn et ønske om fred.
VENNER: Oberst Abdlla M. Ahdsamed (t.v) og kommandør Ismail Jallab traff hverandre igjen på Sessvollmoen
Kommandør Ismail Jallab fra opprørsbevegelsen SPLM og oberst Abdlla M. Ahdsamed fra de sudanske regjeringsstyrkene gikk sammen på krigsskolen i 1983. Etter skolen skiltes de to vennene ad og har siden kjempet på hver sin side i borgerkrigen. På Sessvollmoen traff de hverandre igjen. Nå skal de jobbe i hovedkvarteret til Joint Military Mission og sammen prøve å få våpenhvilen til å vare.
- Jeg håper på fred. Dette er min venn selv om han er min fiende sier oberst Abdlla M. Ahdsamed fra de sudanske regjeringsstyrkene og peker på kommandør Ismail Jallab fra SPLM/Nuba.
- Det var godt å treffe ham igjen, sier Jallab. Han legger til at selv om det har vært mange fredsinitiativer tidligere, ser dette ut til å kunne bli en skikkelig løsning fordi de tar tak i grunnproblemene.
Etter at kurset slutter fredag skal de to gode fiendene få oppleve litt norsk kultur. På programmet står besøk på norsk bondegård og en tur til vikingeskipene. Deretter bærer det tilbake til Sudan for å begynne det viktige og vanskelige arbeidet.
|
|
