Midt i april er brigader Jan Erik Wilhelmsen på vei til Sudan. Oppdraget hans er å lede Joint Military Commission som skal overvåke våpenhvilen i Nuba-fjellene. Regjeringen og geriljaen har vært i krig siden 1983. Her følger informasjon og bakgrunn om landet.

Sudan er ikke et land det norske forsvaret har hatt noe forhold til, men Norge har vært engasjert i landet i mange år. I lang tid har hjelpeorganisasjoner jobbet for å bedre forholdene i Sudan. Nå stiller representanter fra Forsvaret opp for å hjelpe til.

Av Bjørn Chr. Andersen, Forsvarets mediesenter

Land og folk
Sudan ligger i det nordøstlige hjørnet av Afrika, rett "under" Egypt slik nordmenn betrakter verdenskartet. Sudan er det største landet i Afrika med sine over 2,5 millioner kvadratkilometer, eller mer enn sju ganger større enn Norge. I Sudan bor det 36 millioner mennesker.

Sudan er ganske flatt, men med fjell i øst og vest. Det høyeste fjellet er Kinyeti på over 3100 meter. Klimaet varierer fra nord til sør. I nord er det tørt og ørkenaktig mens det i sør er tropisk klima. Regntiden varer fra april til oktober.

Hovedstaden i Sudan heter Khartoum og ligger nordøst i landet.

Den blå- og den hvite Nilen møtes i Sudan og flyter videre nordover til Egypt. Elvene er svært viktige for Sudan.

De fleste i Sudan snakker arabisk, som er det offisielle språket. I tillegg finnes det et utall mindre språk i dette enorme landet. Mange snakker også engelsk.

Islam er den største religionen i Sudan. Ca tre av fire tror at Muhammed er Guds profet. Islam er sterkest nord i landet. I sør finnes det kristne (5%) og animister (25%). Animistene er de tradisjonelle stammefolkene og tror på Gud i naturen.

Historie
Sudan som land trekker sin historie tilbake til de tidligste tider da området var kjent som Nubia. Området og folk kjent som Nubere går igjen i egyptisk, gresk og romersk historie. Elva Nilen har alltid vært en livlinje for Egypt, noe som førte til invasjoner så tidlig som ca år 2500 f.kr. Rundt år 1500 f.kr. var Sudan helt blitt en provins under de egyptiske faraoene.

På 1500-tallet vokste en sterk islamsk stat frem rundt Khartoum. Denne ble nedkjempet i 1822 av Egypt, og Sudan ble nok en gang en provins i Egypt. Storbritannia overtok etter hvert kontrollen over Egypt, og så også Sudan rundt 1880.

Et religiøst opprør mot britisk styre under Mahdiýen Muhammad Ahmad lykkes i flere år før britene vant slaget ved Omdurman i 1899 og helt ødela opprøret.

Sudan var under britisk styre frem til 1956 da landet ble selvstendig. Sudans bidrag til imperiet var bomull. Britene oppmuntret til produksjon for salg, noe som førte penger inn i mange stammesamfunn. Dette førte videre til urbanisering.

Selvstendig stat
I 1956 ble Sudan selvstendig og har siden det i stor grad hatt militært styre. Demokratiet har i liten grad lykkes i Sudan. Den første sivile regjeringen ble etablert i mars 1958, men styrtet av de militære i november samme år.

En gruppe offiserer utførte i 1969 et militærkupp under oberst Gaafar Muhammad al-Nimeiry. President al-Nimeiry ble valgt til president for tredje gang i 1983. Han innførte i 1984 islamsk Sharia-lov og ble styrtet i et nytt militær-kupp i 1985 etter store protester over økte matpriser og protester fra ikke-muslimer i sør.

Sadiq al-Mahdi ble valgt til president i det første ikke-militære styret på en liten mannsalder. Valget ble ikke gjennomført i 37 valgområder i sør på grunn av geriljaoperasjoner utført av SPLA (Sudan Peopleýs Liberation Army).

Borgerkrigen
Siden 1983 har Sudan vært et land preget av en blodig borgerkrig. Regjeringen i nord står mot SPLA-geriljaen i sør.Islam mot kristendom og animisme, arabere mot svarte. Borgerkrigen er i tillegg også en krig om økonomiske ressurser.

Midt på 1990-tallet kontrollerte SPLA under John Garang mesteparten av Sør-Sudan og en rekke viktige byer. Regjeringen derimot kontrollerte Juba, den viktigste byen i Sør-Sudan og viktige byer ved Nilen og langs hovedveiene.

Minst 1,5 millioner mennesker er døde som følge av krig og sult og millioner av mennesker er blitt flyktninger.

Det har vært en rekke fredssamtaler uten at de har ført frem. I 1998 ble partene enige om en internasjonalt overvåket folkeavstemning om uavhengighet i Sør-Sudan. Partene ble aldri enige om når eller hvordan en slik avstemning skulle holdes. En rekke mindre våpenhviler har sørget for at mat og medisiner har nådd frem til folket i Sør-Sudan.

Våpenhvilen i Nuba-fjellene
I januar 2002 møttes partene i Sveits etter påtrykk fra USA. De ble enige om en våpenhvile i det sentrale Sudan, Nuba-fjellene. Våpenhvilen har nå vart i over tre måneder og ser i stor grad ut til å holde.
Joint Military Commission (JMC) under brigader Jan Erik Wilhelmsen skal overvåke at partene holder avtalen og legge forholdene til rette for at bøndene får sådd i mai. JMC har mandat i frem til juli 2002, men det virker naturlig at mandatet forlenges slik at observatørene også er tilstede når bøndene skal høste rundt nyttår.

I Nuba-fjellene bor det mange forskjellige folkeslag som snakker en mengde språk. Islam er som i resten av Sudan den førende religionen. Gjennom flere århundrer har det flyttet inn arabere fra nord, de såkalte Baggaraýene. Tradisjonelt sett har disse vært nomader, men er i dag også fastboende. De har tatt med seg islam og arabisk språk til området. Dette har gjort at nær alle stammene i Nuba-fjellene snakker arabisk og bruker dette språket seg i mellom.

Nubaýene er den andre folkegruppen i Nuba-fjellene. De blir gjerne omtalt som svarte, selv om det for norske øyne nok er vanskelig å se forskjell på de to folkegruppene. Den siste folketellingen i området ble gjort i 1956. Da var 61% av folket Nubaýer.

De to folkegruppene lever ikke adskilt, men bor sammen over hele området. Giftemål mellom folkegruppene er ganske vanlig, særlig mellom stammeledere, noe som ofte har vært med på å redusere konflikter.

Kilder:

Forsker Endre Stiansen, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
CIA World Factbook, Sudan
Microsoft Encarta Online Encyclopaedia
Hamid Elbashir Ibrahim: In search of the lost wisdom, war & peace in the Nuba mountains, Sudan