|
Gamle, men gode transportfly
I oktober hadde norske transportfly passert 125 000 timer på vingene uten uhell. Fokus på flytrygging uten at personellet ser på seg selv som ufeilbarlige, er noe av forklaringen, mener stasjonssjefen på Gardermoen.
Av Svein Holtan, info-offiser i Luftforsvarsstaben, og major Brede Hertzenberg
Mannskapene på de norske transportflyene kan være stolte av 125 000 timer på vingene uten uhell. Antallet timer i luften utgjør i overkant av 14 år. Foto: Sissel Amundsen, FMS
Oberst Steinar Halvorsen, som er stasjonssjef der Hercules har hjemmebase, peker på at skvadronen har klart å beholde kjernekompetanse og at både det luftoperative personellet og det tekniske miljøet har gjort en solid jobb for å holde flygemaskinene operative og uhellsfrie.
For 33 år siden
Hercules C-130 har en lang og spennende historie. Første norske Hercules i lufta var fly med nr 952. Det hadde testtur i USA 23. mai 1969.
De seks fabrikknye C-130H Hercules flyene som var bestilt fra Lockheed kom til Norge senere på sommeren samme år.
Overtakelsen av flyene skjedde på Gardermoen 16. september. Under en høytidelig seremoni ble de gitt norrøne gudenavnen: Odin, Tor, Balder, Frøy, Ty og Brage.
Sammenlignet med forgjengeren Flying Boxcar utgjorde dette et epokeskifte i fraktekapasitet og tidsbesparelse.
Lastekapasiteten ble med ett firedoblet, marsjfarten nesten doblet, og rekkevidden økte betraktelig.
Hovedoppgaver
Forflytning av soldater mellom Sør og Nord-Norge er en av C-130s hovedoppgaver. Dette gjelder både de store utskiftningstransportene og nesten daglige forflytninger av soldater mellom sør og nord. I tillegg forflytning av materiell under øvelser.
Samlet er de seks maskinene i stand til å flytte et antall på mer enn 2000 personer fra Gardermoen til Bardufoss på ett døgn.
Slipp av fallskjermjegere fra Hærens jegerskole har i alle år vært av de faste oppdragene.
C-130 stiller ofte i søks- og redningsoppdrag og kan raskt få installert bårer for ambulanseoppdrag. Flyene har også blitt brukt til overvåkningsoppdrag for Kystvakten. Utlandet
De virkelig lange utenlandsturene kom tidlig inn som en del av programmet for Hercules-maskinene. I 1970 tok norsk transportfly turen over Atlanteren til Peru med hjelpemateriell etter et jordskjelv.
Odin var også dette året i Nigeria med helsepersonell og utstyr.
Siden den gang har langturene vært mange, varierte og ofte farefulle, men alltid frie for alvorlige uhell.
Jevnlige besøk til andre europeiske land, og til USA og Canada, hører med til skvadronens faste oppdrag.
Om ikke så langveis, men minst like meningsfullt, er samarbeidet med Foreningen for Kreftsyke barn. Det tok til på slutten av 1980-tallet Noen av reisemålene har vært til spennende steder som Legoland og Kardemommeby.
Et norsk transportfly på en base i Italia i februar i år. Foto: Sissel Amundsen, FMS Mye i Midtøsten
C-130 har også hatt stor tilstedeværelse i Midtøsten. Faste flygninger til Israel og Libanon og de skandinaviske FN-styrkene der nede kom i gang etter at krigen i 1973 var slutt. Høsten 1990 var vi i Amman i Jordan for Norges Røde Kors med lastrommet fullt av mat til flyktningleirene. Egyptiske fremmedarbeidere drevet ut av Kuwait og Irak ble brakt ut av Jordan og fløyet tilbake til Kairo. I 1991 kom også et feltsykehus for Røde Kors seg til Ankara i Tyrkia med hjelp fra Hercules.
C-130 har også flere ganger tatt turen østover til vår russiske nabo. Et inspeksjonsteam under CFE-avtalen ble fløyet til Moskva i 1992. Et MiG-15 treningsfly ble samme år hentet i Arkangelsk og fløyet til Norsk luftfartssenter i Bodø, en transport som ble satt under sterkt mediefokus.
Virkelig lange turer ble det igjen i 1994. Da gikk turen til Goma i Zaire i forbindelse med folkekatastrofen i Rwanda.
Gulfkrigen
Under Gulfkrigen i 1991 gjorde skvadronen en fremragende innsats med overføringen av et norsk feltsykehus til Al Jubail i SaudiArabia. Sammen med et hjelpefartøy, var feltsykehuset Norges bidrag til den allierte styrken som tvang Irak til å oppgi okkupasjonen av Kuwait. Flyturene i krigssonen var sterkt preget av dramatikk, og besetningene ble dekorert for sin innsats.
Arktiske strøk
Jan Mayen kom plutselig i fokus da vulkanen Beerenberg helt uventet begynte å sprute ild og lava i 1970 etter flere hundre år uten aktivitet.
Her har Hercules C-130 landet under krevende forhold på Jan Mayen. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Personellet fra Forsvarets stasjon ble besluttet evakuert etter flere intense utbrudd. C-130 landet 20. september for 32 år siden på en primitiv grusstripe og fikk folkene våre ut.
De ofte vanskelige værforholdene og beliggenheten av Jan Mayen gjør flygninger dit til en god test for besetningen på Hercules.
Jan Mayen har ikke vært skvadronens eneste arktiske reisemål. Svalbard har fått en rekke besøk, fra tidlig på 70-tallet da det manglet helårs flystripe, til i dag med forholdsvis regelmessige flygninger omtrent hver 3. måned.
Skvadronen har også gjennomført turer til Grønland for det danske forsvaret, og foretatt slipp av utstyr over Nordpolen både som støtte for ekspedisjoner og vitenskapelige formål.
Norske Hercules hjalp til med å frakte albanske flyktninger over til Italia våren 1999. Foto: Torgeir Haugaard, FMS
Innsats for FN
To C-130-maskiner fra 335-skvadronen, inngår som en del av norsk beredskap for FN. Disse flyene har fast påmalt FN-merking, UN. Flyene skal kunne være klare for en FN-operasjon hvor som helst i verden på 24 timers varsel. Foruten mange turer til Midtøsten, deltok C-130 under flere av operasjonene i det tidligere Jugoslavia med base i Italia.
I forbindelse med innsatsen på Balkan ble flere av flyene modifisert med kevlar-beskyttelse og varslingssystemer. Ferdene i Jugoslavia var farefulle og til tross for den nye beskyttelsen var besetningen utsatt. Tre ganger ble det registrert treff fra geværild i norske fly. Skvadronen var også aktiv i den store aksjonen i Somalia i 1992. Hele to turer ble gjennomført fra Gardermoen til Mogadishu.
|
|
