|
Nordmenn til Kabul for å støtte sivil innsats
DAL: Onsdag reiser 16 nordmenn i uniform til Afghanistan for å drive sivilt-militært samarbeid. - Oppdraget vil by på varierte utfordringer, fremholder oberst Johannes van den Elsen i Natos CIMIC-group North.
Av Jahn Rønne og Kim Henning Bjorheim (foto), Forsvarets mediesenter
LAGER-TITT: Oberst Johannes van den Elsen besøkte forsyningslageret på Dal for å se på forberedelsene til norske Cimic-offiserer.
På Forsvarets forsyningslager på Dal nord for Gardermoen står det kasser, kartonger og kjøretøy med bestemmelsessted Kabul i Afghanistan. Nå i begynnelsen av februar lastes det om bord i transportfly.
- Det ser ut til at nordmennene er godt forberedt, sier sjefen for Natos Cimic-gruppe nord, oberst Johannes van den Elsen. Han er på besøk for å få et inntrykk av hvordan Norge har organisert sin Cimic-innsatsstyrke og beredskap.
BESØK: Oberstløytnant Per Kristensen (t.v.), oberst Johannes van den Elsen og oberstløytnant Egil Nordli (som skal til Kabul senere), foran et av Cimic-kjøretøyene som skal brukes i Afghanistan. Det er ikke helt tilfeldig at besøket faller sammen med nordmennenes forberedelser til Afghanistan-oppdraget. Han synes det er interessant også å få et innblikk i hvordan det jobbes i praksis foran et oppdrag.
Ettersom han er sjef for et samarbeid innenfor Nato, der seks land er med, fant han det påkrevet å oppsøke landene etter tur.
- Jeg har vært i Tyskland og Danmark. Etter norgesbesøket skal jeg til Den tsjekkiske republikk og Polen, forteller nederlenderen. Han forklarer at Cimic (Civilian-Military Cooperation) består av oppgaver som vil variere i forhold til hva slags operasjon man er inne i og i hvilken fase av operasjonen det er snakk om.
Tre faser
Oberst van den Elsen deler gjerne en militær operasjon inn i tre faser; innsettingsfasen, gjenopprettingsfasen og gjenoppbyggingsfasen.
- I Afghanistan er man inne tidlig i fase to med gjenoppretting, der det fortsatt er stort behov for å ivareta sikkerheten i området, forklarer han. Etter hvert vil den militære innsatsen kunne trappes ned. FAGLITTERATUR: Oberstløytnant Kristin Lund i CIMIC-group North sammen med oberst van den Elsen studerer noe av materiellet nordmennene skal ha med seg til Kabul.
Fast Cimic-gruppe
Det var i 1999 at Nato ba Nederland å danne et grunnlag for Cimic-samarbeid i nordregionen i Europa. Etter at en arbeidsgruppe hadde gjort et forarbeid, ble selve CIMIC Group North virksom med sin stab i september 2001. Etter det har det blant annet vært gjennomført ulike kurs og treningsopplegg. Norge har to offiserer med i den faste staben.
Her hjemme har samarbeidet ført til at Norge har etablert beredskapsteam som skal kunne rykke ut på oppdrag på 30 dagers varsel og med en varighet fra seks måneder til et år.
Sivilt-militært samarbeid har eksistert til alle tider der det har vært militære operasjoner. Det nye er at arbeidet er bedre organisert og at det avsettes mer ressurser til det.
- Det handler om et samarbeid mellom den militære ledelsen og alle de andre aktørene ute i felt. Det er for eksempel FN og FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner, lokale myndigheter og lokalbefolkningen, forklarer van den Elsen.
Poenget med et slikt samarbeid er å hjelpe sivilsamfunnet blant annet med infrastrukturen i området, men også å få til en situasjon der det tas hensyn til hverandre når sivilbefolkning og militære styrker nærmest lever side om side.
Ulike oppgaver
- De oppgavene vi vil legge vekt på når vi kommer ned til Afghanistan, er blant annet innenfor undervisning og helse, forteller oberstløytnant Per Kristensen, som skal lede den norske enheten.
- Vi skal samarbeide innenfor den internasjonale sikkerhetsstyrken i Kabul, samarbeide med FN og med Hamid Karzais regjering. En måte å arbeide på vil være å koordinere innsatsen overfor sivilbefolkningen og se på hvem som best kan gjøre en jobb.
Det er for eksempel ikke Cimicenheten som skal bygge eller reparere broer, påpeker de norske Cimic-offiserene.
Cimic-forklaring
Ifølge en Nato-definisjon er Cimic den koordineringen og det samarbeidet som settes i gang, som understøtter operasjonen, mellom ledelsen for en Nato-operasjon og sivile aktører inkludert landets befolkning og lokale myndigheter, så vel som internasjonale, nasjonale og frivillige organisasjoner og byråer.
|
|
