|
Utvalg vil ha nytt HV
Nytt trusselbilde krever at Heimevernet går gjennom en omfattende kvalitetsheving og får delvis nye oppgaver, mener et utvalg. Dette koster - og resultatet kan bli færre HV-soldater.
Av Knut Leknes, Forsvarets mediesenter
SPESIAL-HV: Vi må satse mer på spesialister, mener et utvalg som har sett på HVs fremtid. Her er spesialtrente bordingslag fra Sjøheimevernet. Foto: FMS
Fremtidens heimevernssoldater er spesialiserte, har nytt utstyr og kan raskt og fleksibelt forflyttes rundt omkring i landet - også i fredstid. Det mener et militært utvalg som fredag la frem sine hovedkonklusjoner fra en utredning om Heimevernets (HV) fremtid. Utvalget mener at HV må rustes opp og trenes for å kunne møte morgendagens trusselbilde, hvor terror og asymmetriske trusler står sentralt.
HV-utredningen er en av flere delutredninger som skal danne grunnlaget for en helhetlig anbefaling fra forsvarssjefen til politikerne om Forsvarets kurs i neste langtidsperiode (2005-2008). Delutredningene skal nå debatteres i Forsvaret.
Forsvarssjefen har sagt at han ønsker en åpen og inkluderende prosess før han bestemmer seg for hvilke råd han vil gi politikerne. Disse skal han gi gjennom sin såkalte militærfaglige utredning (MFU), som overleveres Forsvarsdepartementet (FD) i november. FD skal legge saken frem til behandling i Stortinget våren 2004.
Nye oppgaver
Etter tragediene 11. september 2001 forstod det norske forsvaret for alvor at Norge står foran et nytt sikkerhetspolitisk trusselbilde. Kriser kan oppstå i glidende overganger mellom krig og fred.
HV-utvalget, som har blitt ledet av generalmajor Sverre Diesen, vil ruste opp og spesialisere Heimevernet for å kunne beskytte vitale samfunnsfunksjoner mot terror og sabotasje. Ifølge utvalget er det naturlig at HV får nye oppgaver - spesielt i fredstid, samtidig vil det redusere omfanget av en del av de tradisjonelle oppgavene. Utvalget ser blant annet følgende nye oppgaver som aktuelle:
- Livvakt- og eskortetjeneste for landets politiske og administrative ledelse.
- Beskyttelse av vitale samfunnsinstitusjoner, som for eksempel energiforsyning og telekommunikasjoner.
- Beskyttelse av olje- og gassterminaler på Vestlandet.
- Beskyttelse av allierte forhåndslagre i Midt-Norge.
- Beskyttelse av både norske og utenlandske styrker som øver i Norge, såkalt "force protection".
- Forsterkning av grensevakten med henblikk på å bekjempe illegal grensetrafikk og menneskesmugling.
Kvalitet koster
- I forhold til dagens heimevern vil en slik spesialisering kreve nye ferdigheter og nytt utstyr. Det vil også kreve befal med annerledes kompetanse, skriver utvalget i sin presentasjon.
Men en slik kvalitetsreform vil koste penger. Beregninger utført av utvalget, viser at dagens struktur på om lag 80 000 soldater vil koste 2,2 milliarder kroner i året hvis alle skal trenes og utstyres i tråd med det utvalget mener er morgendagens krav. Det er langt mer enn de 1,3 milliarder kronene som brukes på HV i dag (budsjett for 2003-2006). Og himmelhøyt over bevilgningene i perioden 2000-2002, hvor HV bare fikk 900 millioner kroner årlig.
Altså: Hvis man ønsker å beholde dagens struktur med 80 000 soldater, må HV tilføres ytterligere 900 millioner kroner i året i forhold til dagens nivå.
Utvalget har ikke tatt stilling til hvor mange soldater HV bør ha, men har foretatt beregninger og faglige vurdering i forhold til å redusere antallet til 30 000 og 50 000:
30 000 soldater
- Fører til at det blir statisk sikring kun av objekter av helt vital samfunnsmessig betydning som kan anses å være utsatte i terrorbaserte eller andre asymmetriske trusselsituasjoner.
- En begrenset utryknings- og bekjempningskapasitet for å forsterke vaktholdet rundt slike objekter, eventuelt etablere sikring av andre objekter der konkrete etterretninger tilsier at dette er ønskelig.
- En viss kapasitet til å løse spesialoppgaver innenfor grensevakt, livvakt- og eskortetjeneste, styrkebeskyttelse etc.
- ÅRLIG KOSTNAD: Én milliard kroner.
50 000 soldater
- Større struktur enn ovennevnte modell, styrketillegg basert på noe mindre streng prioritering.
- ÅRLIG KOSTNAD: 1,5 milliarder kroner.
Med dagens HV-bevilgning på 1,3 milliarder kroner, vil man altså ikke kunne få mer enn i underkant av 50 000 soldater med fremtidens standardkrav.
- Trenger gripbare styrker
Sjefen for plan- og policyavdelingen i Forsvarets overkommando, flaggkommandør Jørgen Berggrav, har ansvaret for å sy sammen MFU-delutredningene i samråd med forsvarsledelsen. Han mener det er viktig at HVs fremtid sees i sammenheng med resten av Forsvarets fremtid.
- Etter 11. september viste HV at de kunne levere noe andre i Forsvaret ikke kunne, altså styrker på kort varsel. I den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen er det behov for gripbare styrker. Jeg tror HV kan være et svar på det, sier Berggrav.
Forsterkning av grensevakt og beskyttelse av oljeinstallasjoner og viktige samfunnsinstitusjoner i de store byene, tror han vil være oppgaver HV kan takle.
- For å håndtere slike oppgaver, må vi tilføre ressurser og trening. De avdelingen som får slike oppgaver, får ressurser. De som ikke får slike oppgaver, får ikke ressurser, sier Berggrav og stiller seg bak en større differensiering av fremtidens HV.
|
|
