- Heimevernet må være i økonomisk balanse, ellers råtner det på rot, sa generalmajor Sverre Diesen i Oslo Militære Samfund fredag.

Av Knut Leknes og Stian Solum (foto), Forsvarets mediesenter

DEBATTERTE: Flaggkommandør Jørgen Berggrav fra plan- og policyavdelingen i FO (f.v.), generalmajor Sverre Diesen (HV-utvalgsleder), oberst Stein Gundersen (distriktssjef, HV-02) og Jan Tore Berg-Knutsen (Landsrådet for HV).

Fremtidens heimevern må spesialiseres, utstyres og trenes for å møte et nytt trusselbilde, med spesielt fokus på asymmetriske trusler og terror. Det var budskapet da utvalgsleder generalmajor Sverre Diesen la frem hovedkonklusjonene i en ny utredning om Heimevernet. Han understreket sterkt at det nye heimevernet også må være i økonomisk balanse.

- I underkant av 50 000 mann er det vi får ut av dagens bevilgninger, hvis man legger til grunn de kvalitetskravene man må stille i fremtiden, sa Diesen - og åpnet dermed debatten for hvor mange heimevernssoldater Forsvaret skal ha i fremtiden.

Utvalget som Diesen har ledet, har regnet seg frem til at dagens struktur på 80 000 soldater vil koste rundt 2,2 milliarder kroner i året å videreføre. Hvis man reduserer til 50 000 mann, koster det rundt 1,5 milliard kroner. 30 000 mann vil koste rundt én milliard kroner, ifølge utvalget. I dag får Heimevernet 1,3 milliarder kroner i året.

Og det var mange som ville debattere HVs fremtid i Oslo Militære Samfund fredag. I panelet satt flaggkommandør Jørgen Berggrav fra plan- og policyavdelingen i Forsvarets overkommando, generalmajor Sverre Diesen (HV-utvalgsleder), oberst Stein Gundersen (distriktssjef, HV-02) og Jan Tore Berg-Knutsen (Landsrådet for HV). De holdt innlegg og svarte på spørsmål og kommentarer fra salen.

Mot reduksjon
- Overraskende kan jeg gå for 50 000 mann. Skal vi ha 50 000 operative soldater, vil det nemlig kreve 80 000 mann totalt. Vi må ha et HV som er landsdekkende, altså overalt - alltid, sa Berg-Knutsen fra Landsrådet for HV i debatten.

Han vil med andre ord ikke ha noen reduksjon i dagens struktur.

- En nordmann i internasjonale styrker koster én million kroner i året. En HV-soldat koster 10 000 kroner i året. Vi må ikke nedprioritere den nasjonale sikkerheten, med andre ord HV, sa Berg-Knudsen, som også mente at Forsvaret heller burde bruke mer penger på HV enn å flytte "kontorfolk fra Huseby til Akershus". Han mente at en reduksjon av HV vil gå på "forsvarsviljen løs."

Bort fra nødverge?
Også pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen, som var til stede i salen, ville kommentere utvalgets konklusjoner.

- Jeg er bekymret over en utvikling der det virker som det mellom linjene ligger en forutsetning om at Forsvaret skal bevege seg fra å være en nødvergeorganisasjon til å bli et sikkerhetspolitiske instrument. Den gamle bakgrunnen hvor man skulle forhindre krig, har blitt borte, sa Børresen. Han vil ha mer fokus på forsvar av Norge.

- Vi har et ansvar for deltagelse i Nato og FN, men jeg er redd for at man tar for lett på forsvar av eget territorium. Når vi har så lite penger til å bruke på Forsvaret, bør vi ikke ha to landforsvar, sa Børresen.

Oberst Stein Gundersen fra HV-02 argumenterte for at dagens HV-struktur er tilpasset de politiske føringene om et vernepliktsnivå på rundt 50 prosent av alderskullet.

- 80 000 er en struktur som kan fange opp den vernepliktsmassen det ikke er plass til i Sjø, Luft og Hær, sa Gundersen.

- Ikke egen utenrikspolitikk
Børresen fikk svar på tiltale av flaggkommandør Jørgen Berggrav i plan- og policyavdelingen i Forsvarets overkommando:

- Vi må ikke lage vår egen utenrikspolitikk i Forsvaret. Vi må følge de politiske føringene, sa Berggrav med adresse til Børresens innlegg om nytt fokus i sikkerhetspolitikken.

Han var også uenig med Gundersens om å tilpasse HVs struktur til en gjennomføringsprosent av vernepliktige på 50.

- Målet kan ikke være å kverne folk gjennom fire måneders tjeneste på død og liv. Vi tar bare inn dem vi har bruk for, og dem bør vi belønne bedre, sa Berggrav, som mente at de resterende vernepliktige kan fordeles til politireserve og sivilforsvar.

Ikke kald krig-forsvar
Generalmajor Sverre Diesen mente at folk må innse at Forsvaret i fremtiden ikke greier å ha et stort landforsvar av kald krig-type.

- Vi må basere oss på det som er sannsynlig. Skulle vi for eksempel anskaffet det Bull-Hansen kaller et adekvat forsvar, vil regningen være på 70 milliarder kroner i året, sa Diesen, som utelukket dette som urealistisk.

Diesen delte ikke Berg-Knutsens bekymringer om manglende forsvarsvilje ved en reduksjon.

- Hvis folk ser på noe som irrelevant og lite kompetent, bidrar ikke dette til forsvarsviljen akkurat, sa Diesen.