Forsvaret har fått en uavhengig forsker fra Universitetet i Oslo til å undersøke velvære og psykisk helse blant sine ansatte. Nå rettes tiltak mot å hjelpe dem som får belastninger på grunn av omstillingsprosessen.

Av Kjetil Eide, Forsvarets mediesenter

GODT HUMØR: Forsvaret jobber for at både de som forsvinner, og de som blir igjen, etter omstillingen skal ha smilet i behold. Arkivfoto: Torbjørn Haugaard, FMS

Omstillingen av Forsvaret vil føre til at 5000 arbeidsplasser forsvinner innen 2005. I 1999 satte Forsvaret i gang en undersøkelse om velvære og psykisk helse blant de ansatte, for å forberede organisasjonen på konsekvensene av omstillingen. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Universitetet i Oslo, og sosiolog Nils-Petter Hauge foretok en undersøkelse blant 396 ansatte i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Foreløpige resultater ble presentert i 2001, men i juni i år ble den fullstendige rapporten offentliggjort.

- Det er dokumentert negative erfaringer knyttet til omstillingen. De fleste av forholdene er ikke ukjente eller overraskende, men nå har man fått dem fastslått. Å iverksette forebyggende strategier på bakgrunn av synsing og tro er uheldig. Derfor har Forsvaret lagt vekt på at rapporten, i tillegg til annen forskning innad i Forsvaret, skal legge grunnlaget for mest mulig presise forebyggende tiltak rettet mot enkeltmennesker, så vel som hele enheter i Forsvaret, sier Hauge.

Mer omsorg
Personal og Økonomistabens avdeling "Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Prosess" har blitt utvidet fra tre til sju ansatte. Der har blant andre Nils-Petter Hauge blitt trukket inn, som et ledd i arbeidet for å øke fokus på de ansattes psykiske helse. HMS Prosess har allerede iverksatt en rekke tiltak for å sikre de ansattes helse.

- Vi kan ikke alltid hindre at enkelte ansatte opplever prosessen så tøft at de får psykiske vansker. Men HMS Prosess og andre instanser i organisasjonen skal gjøre det som kreves for å sørge for at problemene blir så små som mulig, sier han.

Det er videre blitt bestemt at Forsvaret skal bli det som kalles en IA-bedrift - en inkluderende arbeidslivsbedrift. Det skal skje gjennom et samarbeid med trygdeetaten. Ett av målene med dette samarbeidet er å redusere både antall og lengde på sykefraværet i organisasjonen. Sykefraværet vurderes likevel som mindre sammenlignet med flere andre organisasjoner. Det skal jobbes aktivt mot mennesker som sliter, både med psykiske og fysiske problemer. Etter som bemanningen er blitt mindre, har arbeidsmengden på de gjenværende i mange tilfeller blitt betraktelig større.

Skal unngå overbelastning
- Vi vil ta fatt i at man blir bedre på å få balanse mellom oppgaver og personell, og ikke overbelaster de som er igjen, for eksempel gjennom mye overtid. En må også være klar over at en del av de som er igjen etter at nedbemanningsprosessen er over også har det vanskelig. Flere er utslitte og usikre, og må følges opp. De skal vite at organisasjonen vil ta vare på dem i fremtiden, sier Hauge.

Arbeidstilsynet har tidligere gitt Forsvaret en tilsynsrapport med åtte pålegg. De samsvarer langt på vei med det Hauge presenterte i sin rapport. Men Forsvaret har fått full støtte, både fra Arbeidstilsynet og Hauge, for måten de har håndtert rapportene. Det er allerede satt i gang flere tiltak. Det legges vekt på å få folk over i nye jobber. Forsvaret vil også styrke HMS-utdanningen. Ledere og mellomledere skal få kunnskap og tid til å ta vare på sine ansatte.

- Vi vil både rette tiltak mot enkeltindivid og grupper. De som vil ha hjelp, skal få hjelp, sier Hauge.
Han understreker at undersøkelsen viste at dårlig psykisk helse også var et resultat av forhold utenfor arbeidsplassen, og at flertallet av de ansatte har god helse.