Forsvaret ønsker sterkere fokus på krigens folkerett og menneskerettigheter, og oppretter seks stillinger for jurister som skal arbeide med disse temaene. Dermed blir antallet folkerettseksperter i Forsvaret nesten fordoblet.

Av Marita Isaksen Wangberg, Forsvarets mediesenter

INTERNASJONALT OPPDRAG: Ingeniørene i Telemark Engineer Squadron studerer en bro som skal repareres utenfor Basra i Irak. Arkivfoto: Presseoffiser Geir Løvhaug.

Samtidig skal innsatsstyrkene arbeide med å forbedre rutinene for rapportering av eventuelle observasjoner av brudd på krigens folkerett og menneskerettighetene.

De seks stillingene skal fordeles til operative avdelinger over hele landet. Først ute er Fellesoperativt hovedkvarter, som i løpet av kort tid vil lyse ut en ny juriststilling. I tillegg skal det opprettes til sammen fem stillinger i løpet av det neste året. Disse vil være ved FOHK (altså ytterligere en stilling), Landsdelskommando Nord-Norge i Bodø, Landsdelskommando Sør-Norge i Trondheim, Kysteskadren i Bergen og ved Forsvarets innsatsstyrke-Luft (sted ikke endelig avgjort.)

- Dette er en betydelig styrking av kompetansen på krigens folkerett og menneskerettigheter i Forsvaret. Det er viktig, spesielt med tanke på at Forsvaret er med i flere typer internasjonale operasjoner, sier oberstløytnant Geir Anders Fagerheim ved seksjon for internasjonal og militær rett i Forsvarsdepartementet.

Militære jurister
De nye juristene skal hovedsaklig jobbe med operasjonell rett, som folkerett og menneskerettigheter. De er ikke ment å ivareta Forsvarets behov for jurister på andre områder, som for eksempel forvaltningsrett og arbeidsrett. Stillingene vil hovedsakelig være militære, slik at det kreves befalsutdanning og eventuelt Krigsskole i tillegg til juridisk embetseksamen.

I dag er det fem juriststillinger ved seksjon for internasjonal og militær rett i Forsvarsdepartementet. I den operative delen av Forsvaret er det en jurist ved Forsvarets innsatsstyrke-Hær (FIST-H), 2-3 jurister i det norske styrkebidraget på Balkan pluss noen undervisningsstillinger.
- Spesielt positivt er det at FOHK får sin egen folkerettsekspert, siden det er vårt nasjonale hovedkvarter for operasjoner, sier Fagerheim.

Plikt til å rapportere
I dag skal eventuelle brudd rapporteres til nærmeste sjef, som rapporterer til National Contigent Commander (NCC). NCC er det norske bidragets øverste sjef, og denne er ikke underlagt noen utenlandsk kommando.
- Ingen av de utenlandske sjefene har tilgang til å lese rapporten som NCC sender til sin overordnede i Norge. Ordningen sikrer derfor at norske soldater slipper lojalitetskonflikter, sier Fagerheim.
Han synes disse rutinene fungrerer godt i dag.

I tillegg skal Forsvaret innføre en rutine på at temaet folkerettsbrudd skal inn i debriefen alle går gjennom etter hjemkomst fra et internasjonalt oppdrag. Alle skal bli spurt om de har opplevd noe i løpet av tjenesten som bør rapporteres, og på den måten bli minnet på om rapporteringsplikten.