
|
Vekt på jobb-trivsel
Forsvaret setter i gang flere arbeidsmiljøtiltak etter en rapport om ansattes psykiske helse. - Jobben er viktig for de ansatte, og det er et stort ansvar for arbeidsgiver, sier sosiolog Nils-Petter Hauge.
Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter
GODT MILJØ: Forsvarsansatte skal ha det bra i arbeidshverdagen. Foto: Torgeir Haugaard, FMS.
Som en del av sin doktorgradsavhandling i sosiologi har Hauge undersøkt arbeidsmiljøet i Forsvaret under den pågående omstillingsprosessen. 400 ansatte ved tre avdelinger har deltatt i undersøkelsen, som ledet til rapporten "Velvære og psykisk helse blant ansatte i Forsvaret".
Hauge har undersøkt hvilke forhold som påvirker den psykiske helsa i en omstillingsprosess.
Gruppen av ansatte som rapporterte noen av kjennetegnene (nevnt under) tidlig i omstillingsprosessen, rapporterte oftere svekket psykisk helse senere:
Svekket psykisk helse ved første undersøkelsestidspunkt
Har hatt sykefravær siste fire uker før undersøkelsen
Tidligere avskjediget fra annet arbeid
Lite sosial støtte fra familie, venner eller medarbeidere
Alkoholrelaterte problemer
Familiære problemer
Misfornøyd med informasjonen om omstillingen
Også positivt
Evne og vilje til å se positivt på nye utfordringer har god innvirkning på den psykiske helsa. Undersøkelsen viser altså at både kjennetegn ved omgivelsene og individuelle trekk, som tidligere opplevelser, livssituasjon og personlighetstrekk, er med og forklarer ansattes psykiske helse.
Nesten 80 prosent oppga at de hadde god eller middels god helse ved det første undersøkelsestidspunktet. Andelen var omtrent den samme ved andre undersøkelse, men noen hadde endret kategori. Hauge understreker at omstillingen ikke bare har vært negativ.
- Omstilling gir mulighet for både opp- og nedturer. En del ansatte får ny motivasjon gjennom nye utfordringer.
Setter pris på jobben
Undersøkelsen viser at arbeidet er svært viktig for de ansatte. Over 60 prosent ga arbeidet verdien 5-7 på en skala fra 0-7 over hvor betydningsfull jobben er.
- Mange rapporterer at jobben er like viktig som familien. Det legger et stort ansvar på de som skal lede en omstillingsprosess. Man må ha forståelse for at folk reagerer negativt når en så viktig del av livet blir truet, understreker Hauge.
Samtidig sier over 90 prosent at de synes omstillingen i Forsvaret og i egen avdeling er nødvendig.
Skal følges opp
Hauge er nå prosjektleder i Forsvarets avdeling for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for å gjennomføre tiltak som kan styrke arbeidsmiljøet. Han er opptatt av at slike undersøkelser ikke bare skal bli liggende i skuffen.
- Det er bedre med noen få tiltak med stor effekt, enn mange med liten effekt, sier han.
Det utarbeides for tiden retningslinjer for hva driftsenhetene må tenke gjennom før og under omstillingen. De skal få en "hjelpepakke", der man bruker erfaringene fra dem som allerede har vært gjennom prosessen.
Det skal satses spesielt på disse områdene:
Sykefravær
- Den sykmeldte skal følges tettere opp. Forsvarssjefen vil i løpet av 2003 skrive under på en avtale om inkluderende arbeidsliv, som gjør det lettere for eksempel å gå delvis sykmeldt. Avtalen vil også gjøre det lettere for dem som skal hjelpe de ansatte, fordi forholdet til trygdeetaten blir forenklet og mindre byråkratisk.
Vurdere oppgaver i forhold til ressurser
- Man kan ikke bruke overtid for å nå avdelingenes mål. Arbeidsoppgavene må stå i forhold til ressursene.
Økt fokus på HMS
- Både avdelingene og enkeltpersoner skal få bedre hjelp til å gjennomføre omstillingsprosessen. Det er blant annet opprettet HMS-utdanning for rådgivere og ledere. Forsvaret skal være flink til å forebygge helseplager.
Informasjon
- Mange har stort behov for å avklare situasjonen fremover. De ansatte må stadig få oppdatert og god informasjon om situasjonen. Vi må ikke tro at jobben er gjort når omstillingen er ferdig – da begynner en ny og på mange måter mer utfordrende prosess for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
- Ikke bare elendighet
Hauge sier at det i en omstillingsprosess er lett å fokusere på dem som skal slutte.
- Dette er positivt, men vi må også fokusere på alle dem som blir igjen. Ikke alle kjenner seg igjen i elendighetsbeskrivelsene. De ønsker et sterkere fokus på fremtidens oppgaver og fremtidig organisasjon, og ikke bare på avgangsstimulerende tiltak og nedleggelser, sier Hauge.
|

|