- Det er ikke hyggelig å innskrenke aktivitetsnivået, men vi må holde oss innenfor budsjettet, understreker forsvarssjef Sigurd Frisvold. Forsvaret må spare inn 244 millioner kroner før utgangen av 2004.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

Av underskuddet må Sjøforsvaret dekke inn 137 millioner og Luftforsvaret 44 millioner.

MÅ SPARE: Forsvarssjef Sigurd Frisvold understreker at pengebruken må holdes nede. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS.

Underskuddet har oppstått som et resultat av innføringen av horisontal samhandel, der generalinspektørene for de forskjellige forsvarsgrenene skal kjøpe tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). I denne situasjonen har generalinspektørene kalkulert med en lavere pris enn FLO har krevd. Fristen for å finne ut av dette ble satt til 1. juni, og på dette tidspunktet var differansen mellom partene på 244 millioner.
- Situasjonen skal løses, slik at Forsvaret blir ferdig med problemet innenfor årets budsjett, sier Frisvold.

Han understreker at Forsvaret har hatt full kontroll på den økonomiske situasjonen hele veien.
- At aktivitetsnivået må tilpasses budsjettet er en ansvarlig måte å styre økonomien på.

Fortsetter prioriterte oppdrag
Norges bidrag og beredskap til internasjonale operasjoner og Nato videreføres etter planen, og prioriterte oppdrag som grensevakt, kystvakt og garden går som normalt. Hæren og Luftforsvaret arbeider nå med å finne ut hvor deres kutt skal komme, mens Sjøforsvaret har innstilt seilings- og øvingsaktiviteten i Kysteskadren ut året. Ved å innskrenke aktiviteten sparer de penger blant annet til drift, vedlikehold og aktivitetsbaserte tillegg.

- Det er ingen som ønsker at kuttene skal gå ut over slik aktivitet. Men Forsvaret har mange faste utgifter, og nettopp øvelser, aktiviteter og verneplikt er de postene vi kan spare på. Dette har vi gjort i mange år, sier Frisvold, og trekker frem et eksempel fra en tidligere stilling:

- Da jeg var stabssjef i Hærstaben i 1994 sparte vi 100 millioner på å ikke avholde rep-øvelse for en avdeling som skulle legges ned. Men også da ble det oppstuss, sier han.

SEILINGSSTOPP: På grunn av innsparingene må mange av Sjøforsvarets fartøyer ligge til kai resten av året. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Ønsker blanke ark
Forsvarssjefen understreker at innsparingene ikke går ut over rikets sikkerhet, og at den har marginal betydning for den operative evnen. Målet er å få ryddet unna de ubetalte regningene i høst, slik at 2005 kan startes med blanke ark.

- Da må vi fokusere på å tilpasse aktivitetsnivået til pengene. Samtidig må vi ha kraftig trykk på omstillingen videre, både når det gjelder personell, eiendom og drift. De to neste årene blir krevende, men denne omstillingen er helt nødvendig sier han.

Målene for den omfattende omstillingsprosessen i Forsvaret skal være nådd ved utgangen av neste år. Da skal en større del av pengesekken gå til den operative delen.

- Oppi dette må vi huske at vi har fått et mer moderne forsvar med bedre kvalitet, reaksjonsevne og gripbarhet. Det viser seg ikke minst i de internasjonale operasjonene. Vi får også mye nytt materiell, som fem fregatter, seks missiltorpedobåter og 14 maritime helikoptre, minner Frisvold om.

Høring
Frisvold avviser at innstrammingene er en krisemaksimering for å få økte tildelinger fra Stortinget.
- Det er store summer det er snakk om. Men samtidig må vi huske på at 244 millioner er mindre enn én prosent av forsvarsbudsjettet på 30 milliarder. Vi står på ingen måte uten noe forsvar her i landet, understreker han.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold og forsvarssjef Sigurd Frisvold skal møte til høring i Forsvarskomiteen på Stortinget 30. august for å legge frem fakta i saken.