Nesten samtlige av de norske soldatene i den første kontingenten til Irak føler at de bidro på en god måte i operasjonen, og 89 prosent mener det norske bidraget var vellykket. Samtidig rapporterer de om en slitsom tjeneste med høyt trusselnivå.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

UTFORDRING: Mange av soldatene i Telemark Engeneer Squadron opplevde tjenesten i Irak som krevende. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Det viser en undersøkelse som Militærmedisins utdannings- og kompetansesenter (MUKS) har gjort blant soldatene i den første norske styrken til Irak. De reiste sommeren 2003, og var ute i seks måneder. Hoveddelen var en ingeniørstyrke fra Telemark bataljon.

De krevende oppgavene og spesielle forhold som preger en førstekontingent gjør at soldatene ønsker at den første kontingenten i senere utenlandsoppdrag bør være kortere enn seks måneder.
- Den første delen av en operasjon er ofte spesielt utfordrende, og mye er ikke kommet på plass. Samtidig vil det stadig oftere være de samme menneskene som reiser ut i førstekontingenter, nemlig de vervede soldatene i Telemark bataljon. Derfor er det viktig for dem at oppdraget varer tre-fire måneder i stedet for seks. Kortere varighet gjør det også lettere for familiene til de som reiser ut, sier førsteamanuensis Arnfinn Tønnessen.

Belastende mediedekning
Å være borte fra familie og venner, fysiske forhold i operasjonsområdet og media ble trukket frem som de tre mest negative aspektene ved tjenesten. Mer enn en tredjedel oppgir at de opplevde medias dekning av konflikten som krenkende. Dette går også ut over familiene: Når nyhetene melder om hendelser i Bagdad som om det skulle gjelde den norske styrken, blir familien hjemme engstelige. Dermed måtte soldatene bruke tid på å berolige de hjemme i tillegg til å utføre sine egne oppgaver.
- Forsvaret kan og skal ikke styre media, så det er viktig at man kommer ut med alternativ og korrekt informasjon, spesielt ovenfor de som sitter hjemme, understreker Tønnessen.

Soldatene syntes ofte det kom for dårlig frem i mediene at oppgavene de gjennomførte var viktige, og at de bisto lokalbefolkningen på en god måte.

Meningsfull
At tjenesten oppleves meningsfull er også av stor betydning for soldatene.
- Det er viktig å føle at oppdraget gir mening, spesielt når tjenesten er krevende. Dermed ble deler av debatten her hjemme, angående om det var riktig av Norge å ha soldater i Irak, en ekstra belastning for soldatene. Det er viktig å få bedre frem informasjon om alle oppdragene man løste som var nyttige for sivilbefolkningen, sier forskeren.

De mest positive sidene ved tjenesten mente soldatene var teamarbeid, å få utføre jobben de er trent for å gjøre og spenningen.

Uoversiktlig trussel
Trusselen som soldatene i Irak opplevde sterkest var hjemmelagede bomber (IED).
- Dette er noe soldatene opplever at de ikke har kontroll over. Det rammer uventet, som lynnedslag. Alle nye operasjoner gir nye risikobilder, og dette er kanskje noe vil se mer av i fremtidige operasjoner. Norske soldater vil oftere reise ut til områder der de asymmetriske truslene er viktige: Den offisielle krigen er over, men angrepene fortsetter, fra en ikke identifiserbar fiende sier Tønnessen.

Flere risikoopplevelser
Store deler av Irak-styrken har opplevd situasjoner som oppleves som farlige. Kun 19 prosent svarte at de ”aldri” hadde vært redd for å bli skadet/miste livet, mens 45 prosent svarte at de aldri hadde truet noen med våpen under tjenesten. De tilsvarende tallene fra UNIFIL-undersøkelsen f begynnelsen av 1990-tallet var langt høyere (35 og 59 prosent). Denne undersøkelsen gjaldt soldater som hadde tjenestegjort i Libanon. Samtidig er det få av Irak-soldatene som har opplevd belastende situasjoner ofte.

USTABILT: Denne mannen prøver å selge de norske soldatene bananer, men ikke alle i lokalbefolkningen var like positive til de utenlandske styrkene. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Rundt 80 prosent hadde opplevd steinkasting fra lokalbefolkningen. Den ekstreme varmen på opp mot 60 grader ble også opplevd som er problem, men dette oppga soldatene at det var mulig å beskytte seg mot.

Det er 14% som i høy grad,og 50% i noen grad som vil anbefale tjeneste i Irak til en kamerat. Dette er en noe lavere andel enn i UNIFIL-studien. I Irak-studien var det 8% som slett ikke og 27% som i liten grad vil anbefale tjenesten,
- Antagelig indikerer dette noe om hvor krevende tjenesten har vært, sier Tønnesen.

Forsvarets anerkjennelse viktig
Forskerne mener at Forsvarets anerkjennelse for innsatsen er ekstra viktig når soldatene er ute i oppdrag som det norske storting har bestemt, men som er noe omstridt i den hjemmelige opinionen.
- 72 prosent er helt eller nokså enige i et utsagn om at opinionen hjemme i for liten grad verdsetter bidraget i Irak. Forsvaret bør ta en debatt på om personell som gjør en slik spesiell innsats, bør få en ekstra markering. Kanskje ville en egen medalje for Irak-tjenesten vært en bra måte å takke for innsatsen? Det er en liten sak økonomisk, men ville vært en viktig markering av anerkjennelse, sier forskeren.

Bakgrunn
83 prosent av soldatene svarte på den omfattende undersøkelsen, som ble gjennomført ved slutten av oppdragstiden. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å se videre på hvordan Forsvaret kan gjøre ting annerledes i kommende operasjoner, og finne ut hvilke faktorer som er viktige for soldatene.

Undersøkelsen ble gjennomført med professor Lars Weisæth – sjef Kontor for Psykiatri MUKS som prosjektleder, mens Sjefspsykolog MUKS Håkon Kristiansen, Avdelingslege FIST-H Terje Olav Rød og Arnfinn Tønnessen ved Disaster Management Program ved Høgskolen i Buskerud var prosjektmedarbeidere.

FELTARBEID: Fra venstre Lars Weisæth, Treje Rød og Håkon Kristiansen i Irak. Foto: MUKS.