Det betyr mye for soldatene at de har politikerne og befolkningen i ryggen når de sendes ut i internasjonale operasjoner, sier oberst Per Victor Nygaard. Han understreker hvor viktig det er at soldatene får anerkjennelse for tjenesten.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

FØLGER MED: Soldatene leser norske nyheter mens de er ute, og synes det er viktig å vite at de har støtte. Arkivfoto fra Kabul: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Nygård mener at soldatene får god oppfølging fra Forsvaret både før de reiser ut, underveis og etter hjemkomst for å lette belastningene og unngå psykiske ettervirkninger. Men obersten understreker at det har sterk betydning for soldatene at de føler at de gjør en viktig og riktig jobb for Norge.

- Det er viktig at soldatene har full støtte fra politikerne og befolkningen når de reiser ut på krevende oppdrag. Det betyr mye for dem! Politikerne må gjerne diskutere før beslutningen tas, men når den er tatt, må alle stå last og brast med den. Diskusjonen rundt Irak-oppdraget ble opplevd som svært belastende for soldatene som tjenestegjorde i landet. Den var sikkert ikke ment som kritikk mot dem, men slik kan det bli oppfattet, sier han.

Skal bli hedret
Nygaard har ansvaret for å koordinere Norges bidrag til Nato Response Force 4, og skal være kontingentsjef for dem dersom de blir kalt ut. Styrken skal stå i beredskap for Nato-operasjoner fra 15. januar, og er akkurat nå på øvelse med sine kommende samarbeidspartnere i Tyskland.

Nygaard er opptatt av at de hjemvendte soldatene skal få den heder og ære de fortjener. Det vanlige er at soldatene får en generell medalje for tjeneste i internasjonale operasjoner, pluss at de spesifikke misjonene ofte har en egen medalje som deles ut av Nato/FN i operasjonsområdet.

Samling i sentrum
Da Telemark Task Force kom hjem fra Kabul i vår, ble de hedret med en seremoni i Rena sentrum. Det mener Nygaard er riktig vei å gå.
- Soldatene hadde oppstilling og medaljeutdeling i sentrum, med musikkorps og publikum. Det er viktig at slikt skjer i det offentlige rom, slik at soldatene ser at innsatsen deres blir satt pris på og har støtte hjemme. Rosen må komme også utenfor leirgjerdene, understreker han.

Slike markeringer er blitt vanlige når det gjelder større avdelinger. Men mange kommer hjem fra utenlandstjeneste enkeltvis, blant annet en del stabsoffiserer og observatører. Disse blir ofte æret med en lunsj eller middag og medaljeutdeling med sjefer fra den aktuelle avdelingen.

Er krigsveteraner
Obersten sier at andre land har sterkere tradisjoner for å være stolte av og hedre utenlandssoldater. Norge har liksom ikke kultur for overdådige pauker og fanfarer.
- Men vi kunne kanskje få til en mellomting, smiler han.

Nygaard ønsker også at begrepet ”krigsveteran” blir tatt i bruk om soldater som har vært ute selv i nyere tids kriger.
- Soldatene fra andre verdenskrig trenger ikke å ha enerett på denne hedersbetegnelsen, sier han.

Å gi befolkningen et positivt inntrykk av Forsvaret, mener han blir stadig viktigere.
- Færre er inne til førstegangstjeneste eller tar befalsutdanning. Det betyr at en mindre andel av befolkningen har vært inne og at det blir sjeldnere å kjenne noen som har vært det. Forsvaret har også endret struktur, fra å være en styrke som skal forsvare landet hjemme til å bli et verktøy som politikerne kan sende hvor som helst når som helst. For tida betyr det at vi er mye langt borte. Dermed blir det enda viktigere med støtte og ryggdekning for oppdragene som soldatene blir sendt ut på, sier han.

Følges tett
Det er Stressmestringsteamet i Forsvaret som leder arbeidet med forberedelse og oppfølging i forbindelse med internasjonale operasjoner. Før soldatene reiser ut får de en innføring der det legges vekt på tidligere erfaringer og hva de kan gjøre for å unngå å få stress-symptomer i etterkant. Styrken blir fulgt opp underveis, og ved et felles todagers seminar ved hjemkomst. Etter dette står Stressmestringsteamet klart ved behov, og hjelper soldatene videre i behandlingssystemet dersom dette skulle være nødvendig. Forsvaret har ikke egne behandlingsplasser.

- Min personlige mening er at tidligere utenlandssoldater burde få prioritet i helsekøen. Det er naturlig, fordi de har gjort en sterk innsats for Norge utenlands, mener han.

Erstatning
Forsvarsdepartementet sendte før sommeren en forskrift ut på høring om erstatning til utenlandssoldater. Går den gjennom, vil det sikre gode utbetalinger ved psykiske belastningsskader. Vilkårene for å få erstatning vil være at man har fått varig psykisk mèn på minst 15 prosent, og at dette er forårsaket av forhold under tjenesten i en internasjonal operasjon.

Forskriften skal supplere dagens erstatningsordninger ved psykiske belastningsskader. Det nye er fokuset på belastninger over tid.