Deltakere i internasjonale operasjoner får god oppfølging både før de reiser ut, underveis og etter hjemkomst, sier oberst Per Victor Nygaard i FIST-H. Men han vil gjerne ha prioriterte plasser i helsevesenet til tidligere soldater.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

FÅR STØTTE: Stressmestringsteamet sørger for at deltakere i internasjonale operasjoner skal få innformasjon og oppfølging. Arkivfoto: Stian Solum, FMS.

Det er Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner, Forsvarets sanitet som leder arbeidet med forberedelse og oppfølging i forbindelse med internasjonale operasjoner.

- Soldatene får en innføring før de reiser der man legger vekt på tidligere erfaringer og hva man kan gjøre for å unngå å få stress-symptomer i etterkant. Styrken blir fulgt opp underveis, og ved et felles to-dagers seminar ved hjemkomst. Etter dette står stressmestringsteamet klart ved behov, sier Nygaard, som er nestkommanderende ved Forsvarets innsatstyrke-Hær (FIST-H).

Nygaard sier at oppfølgingen er et samfunnsansvar, og må være et tett samarbeid mellom Forsvaret, interesseorganisasjoner som FN-veteranenes landsforbund og helsevesenet. Forsvaret står i dag for oppfølgingen, men har ikke egne behandlingsplasser. Da benyttes det sivile helsevesenet.

Ønsker prioritet
Nygaard har sympati for forslaget fra FN-veteranene om at tidligere soldater bør komme foran i helsekøen.
- Vi sier at hele Forsvaret skal bli mer deployerbart. Det vil si at vi vil ha en større andel som er ute i internasjonale operasjoner, og et større antall soldater som kommer hjem. Da kreves et totalapparat som er bedre på oppfølging i etterkant. Livslang oppfølging må være en del av Forsvarets familiepolitikk, sier obersten.

Nygaard understreker at det er et politisk spørsmål om enkelte grupper skal prioriteres når det gjelder behandlingsplasser.

Åpen dør
Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner, Forsvarets sanitet ble opprettet i 1996. De har et generelt tilbud til alle utenlandsveteraner, i tillegg til spesielle opplegg for dem som trenger det. I høst har de blant annet besøkt de norske kontingentene i Kosovo, Irak og Afghanistan.

- Vi har en åpen dør, der alle som har vært ute i internasjonale operasjoner kan henvende seg i ubegrenset tid etter hjemkomst. Vi utreder hva problemet dreier seg om og hjelper til med å få dem inn i hjelpeapparatet ved behov, sier lege Anne Kari Rom.

Hun leder teamet, som består av to leger, to psykologer og en sykepleier. Rom sier det er viktig å skille mellom oppfølging og behandling.
- Oppfølging skal alle få, enten de er syke eller ikke. Begrensningen, som det ofte blir klaget på, ligger på behandling. Der er vi avhengig av å få sivile behandlingsplasser, sier hun.

Blant de friskeste
Rom sier at det i Norge ikke har vært politisk interesse for et eget behandlingssystem for soldater, slik man har for eksempel i USA. Til det er ressursene, befolkningen og antallet soldater som har vært ute for lite.

En undersøkelse blant tidligere Libanon-soldater fra 1990 viser at fem prosent av veteranene fikk psykiske lidelser. En undersøkelse fra Forsvarets sanitet viser at andelen uføretrygdede er lavere blant tidligere soldater enn i den generelle befolkningen.
- Det er altså få som får problemer etter utenlandstjeneste. Det vi si at veteranene hører til den friskeste delen av befolkningen, sier hun.

Les mer om stressmestringsteamet her:
Stressmestingsteamet

Erstatning
Forsvarsdepartementet arbeider nå med å utarbeide en forskrift som skal sikre deltakere i internasjonale operasjoner erstatning dersom de får psykiske senskader som skyldes tjenesten. Denne forskriften skal etter planen oversendes Stortinget i løpet av våren.