Både skadet personell, tidligere soldater fra internasjonale operasjoner og pårørende skal få bedre medisinsk hjelp av Forsvaret. Nå åpnes en egen militær-medisinsk poliklinikk.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

KREVENDE: Rundt 60 000 nordmenn har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Her fra Libanon i 1995. Arkivfoto: Arne Flaaten, FMS.

Tidligere har det sivile helsevesenet vært eneste mulighet for blant annet tidligere utenlandssoldater som trenger medisinsk oppfølging etter hjemkomst.
- Forsvaret har manglet et sentralt sted som kan samordne den medisinske behandlingen både av tjenestegjørende personell og veteraner. En del har følt at de ikke har blitt godt nok ivaretatt, og har falt mellom flere stoler. Nå skal vi møte dette behovet på en god måte, sier brigader Dag Hjelle. Han er sjef for medisinsk avdeling i Forsvarets sanitet, og har ansvaret for oppstarten av klinikken.

Kontaktpunkt
Den nye militær-medisinske poliklinikken skal ha flere funksjoner. Den skal utføre førstelinjetjeneste, det vil si allmennmedisinske tjenester, i tillegg til spesialisttjenester innenfor militær psykiatri. Den skal også være et kontaktpunkt, gi henvisninger til sivilt helsevesen og hjelpe til i forbindelse med søknader til for eksempel trygdekontor og erstatningsordninger. Poliklinikken skal stille som sakkyndige ved blant annet erstatnings- og yrkesskadesaker, og være ankeinstans for Forsvarts legenemd for internasjonale operasjoner.

Skal legge til rette
Forsvaret har tidligere fått kritikk for manglende oppfølging av utenlandssoldater fra både pasienter og pårørende, og temaet har vært debattert i Stortinget.
- Vi har gått gjennom sakene og ser hva som må gjøres. Vi skal tilrettelegge og hjelpe dem som tidligere har falt utenfor. Dette gjelder spesielt dem med lengre problemforløp. Akutte ting har fungert bedre, men vi har manglet et system for å følge opp ting over tid, sier Hjelle.

Også personell som tjenestegjør i Forsvaret skal kunne bruke klinikken. På den måten kan de som har skader med lav prioritet i det sivile systemet, men som har betydning militært, også få hjelp.
- For å ta et enkelt eksempel: Et vondt kne er kanskje ikke noe stort problem i det sivile, men for en troppssjef i Telemark bataljon kan det være avgjørende, sier brigaderen.

Mange ute
Hjelle sier at klinikken er viktig av flere årsaker.
- Vi får beordringsplikt til utlandet, og er engasjert i flere militære oppdrag internasjonalt. Nedbemanningen gir større belastning på den enkelte, og det er viktig å sikre helsesituasjonen for de som tjenestegjør, sier han.

Klinikken skal ligge ved Akershus festning i Oslo, og driften vil starte gradvis i løpet av neste år. Hvis prosessen går etter planen, vil første trinn være på plass 1. februar, og det siste være innført 1. august.

Omfordeling
Personellet på poliklinikken jobber i Forsvaret i dag, de fleste ved Oslo militære legesenter og psykiatrikontoret ved Forsvarets sanitet. En omfordeling av ressursene har gjort opprettelsen av klinikken mulig.

I tillegg til klinikken skal Forsvaret starte et ett-årig prøveprosjekt med psykiatisk og psykosomatisk oppfølging av personell som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner.