Tidligere deltakere i internasjonale fredsoperasjoner blir sjeldnere uførepensjonert enn andre. De oppgir likevel noe flere helseplager enn kontrollgruppen, viser en norsk undersøkelse med rundt 17 000 deltakere.

Av Marita Isaksen Wangberg, Forsvarets mediesenter

AKTIVE: Tidligere deltakere i internasjonale fredoperasjoner har høyere terskel for å uførepensjonere seg. Illustrasjonsfoto fra kontrollpost i Kosovo: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Undersøkelsen gir en oversikt over helseforhold og livssituasjon i 2001, for deltakere i fredsbevarende operasjoner i perioden 1990-2001. Deltakerne sammenlignes med kontrollpersoner. Kontollgruppen er personer som er mest mulig lik deltakerne i fredsbeevarende operasjoner. Det vil si samme kjønn, alder, tidspunkt for gjennomført førstegangstjeneste også videre. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse med svar fra rundt 12 500 deltakere og opplysninger om 17 000 tidligere soldater fra Rikstrygdeverket.

Færre uføre
Tallene fra Rikstrygdeverket viser en stor forskjell i andelen uførepensjonerte. Deltakerne fra internasjonal tjeneste ble uførepensjonert halvparten så ofte som kontrollgruppen.
- Årsakene til uførepensjon viser ikke noe spesielt mønster. Noe av forskjellen kan forklares av at det er friske og funksjonsdyktige personer som velges ut til utenlandsoperasjonene, skriver overlege John Ivar Brevik fra militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) i rapporten.

Deltakerne ser generelt ut til å ha bedre helse enn kontrollgruppen. De blir sjeldnere sykmeldt, og blir sykmeldt av andre årsaker enn kontrollgruppen. Mens deltakerne oftere var sykmeldt for bruddskader, ble kontrollgruppen oftere sykmeldt for nakke- og ryggplager. Psykiske plager som depresjon, stress og angst fører oftere til sykmeldinger hos kontrollgruppen enn hos deltakergruppen.

Mer aktive
Rapporten antyder at deltakerne har en mer aktiv livsstil enn kontrollgruppen, og at de derfor vil vente lenger med å uførepensjonere seg ved helseplager.
- Deltakelsen i fredsoperasjoner kan også ha gitt et erfaringsgrunnlag for å mestre ulike forhold, slik at de ikke så lett søker uførepensjon uansett helsesituasjon, skriver legen.
Andelen døde var omtrent lik i de to gruppene.

Oppgir helseplager
Svarene fra spørreundersøkelsen viser et noe annet bilde enn Rikstrygdeverkets tall: Her oppgir deltakerne oftere sykdom enn kontrollpersonene. 13,2 prosent av deltakerne sier at de har hatt alvorlig sykdom siste år, mot 9,6 prosent av kontrollgruppen. Deltakerne hadde oftere sykdomsplager som passer med det mye omtalte 'Gulfsyndromet', som nummenhet, kribling eller nedsatt følsomhet i armer og bein, diare, søvnvansker, utslett og infeksjoner.

- Det er interessant at Gulfsyndromet forekommer hos mange som ikke har vært i nærheten av Gulfen. Dette tyder på at Gulfsyndromet er et uttrykk for generelle helseplager, og har lite med tjeneste i Gulfen å gjøre. For eksempel er forekomsten høyere hos folk som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av Gardermoen-utbyggingen, enn hos folk som har vært i internasjonal tjeneste.

Trivselen i hverdagen var like god hos deltakere og kontrollgruppen. De har bedre selvbilde og har en mer aktiv holdning til det å mestre problemer i hverdagen.

Deltakerne og kontrollgruppen brukte omtrent like mye medikamenter. Derimot røyker og snuser deltakerne mer enn kontrollgruppen, mens kontrollgruppen brukter mest alkohol. Det er flere enslige og skilte blant deltakerne.

Flere ledige
LIBANON: Nordmenn samlet på flyplassen i Beirut før tjeneste i Libanon. Arkivfoto: FMS.

På arbeidsmarkedet har deltakerne noe større problemer enn de andre: 9,2 prosent har ikke inntektsbringende arbeid, mot 7 prosent blant kontrollpersonene. Deltakergruppen har noe svakere økonomi, og er underrepresentert blant husstander med over 400.000 i samlet inntekt.

- Problemer med å få arbeid kan ha vært en grunn til at man deltar i fredsoperasjoner. En kan heller ikke utelukke at avbrekk i en sivil yrkeskarriere kan ha gjort det vanskelig å komme i gang igjen, skriver Brevik i rapporten.

Forbauset over forskjellene
Overlege Brevik sier til Forsvarsnett at han er litt forbauset over at tallene fra Rikstrygdeverket ble såpass forskjellige fra resultatet av spørreundersøkelsen. Han tenker spesielt på at så få deltakere er registrert uførepensjonister, samtidig som flere av dem har helseplager.
- Det kan være flere forklaringer på dette. En er at deltakerne gjennom operasjonen har lært å takle utfordringer som helseplager, sier han.

Om undersøkelsen:
Undersøkelsen er gjennomført av Forsvarets overkommano/Sanitetsstaben.

Registerundersøkelsen fra Rikstrygdeverkets tallmateriale er gjennomført ut fra en liste med nær 17 000 deltakere, som er sammenlignet med en omtrent dobbelt så stor kontrollgruppe. 5 prosent av deltakerne er kvinner. Gjennomsnittsalderen ved første gangs deltakelse er 26 år, og antallet operasjoner varierer fra en til 17. Til sammen har gruppen deltatt i 75 internasjonale fredsoperasjoner siden 1990, blant annet i Libanon og på Balkan.

Spørreundersøkelsen ble besvart av 77 prosent av deltakerne. Det vil si at 12 524 tidligere deltakere var med i denne delen av undersøkelsen. Fra kontrollgruppen svarte rundt halvparten av de som fikk tilsendt skjema, noe som utgjør 3308 svar.