|
Puslespillet tar form
EL FERROL, SPANIA: Fregatten Fridtjof Nansen ble sjøsatt i sommer. Den andre fregatten, oppkalt etter Roald Amundsen, er i rute, og skal sjøsettes neste år. Forsvarets dyreste prosjekt noensinne, begynner å ta form.
Av Ole Kåre Eide (tekst og foto), Forsvarets mediesenter
EVENTYR-FARTØY: Fridtjof Nansen skal snart ut på nye eventyr. Fregatten er designet for subtropiske farvann. Kommandørkaptein Terje Nylund er byggeleder.
Prosjektet, som skal gi det norske sjøforsvaret fem nye fregatter, består av til sammen 120 byggeblokker og har en verdi på hele 21 milliarder kroner.
– Seks blokker ligger på beddingen. Den syvende festes i disse dager. I tillegg er maskineriet på plass. Fregatten skal sjøsettes i mai neste år og er klar for levering høsten 2006, forteller byggeleder og kommandørkaptein Terje Nylund.
Han snakker om F-311 KNM Roald Amundsen, den andre av i alt fem fregatter i den såkalte Nansen-klassen, Forsvarets nye fregatter. Den første, F-310 KNM Fridtjof Nansen ble sjøsatt i juni. Neste høst skal den leveres, klar til bruk.
– Studerer man navnelisten over de fem fregattene, er de først og fremst oppkalt etter oppdagere og fredsforkjempere. Det er personer som har gjort Norge kjent internasjonalt, sier Terje Nylund.
I framtiden vil Nansen, Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl gi navn til Forsvarets nye fregatter, den hittil største investeringen i norsk forsvarshistorie. Prosjektet, som også inkluderer helikopter, missiler, bygg og anlegg har en prislapp på hele 21 milliarder kroner.
Puslespill
24 blokker skal forme det som i framtiden vil bli en 5300 tonn tung fregatt. Fartøyet settes sammen bit for bit av blokker som produseres parallelt. I marineterminologi er bedding basen der blokkene settes sammen. Og sammenstillingen av et fartøy på denne beddingen kalles kjølstrekking, selv om det ligner mest på et puslespill.
Forsvarsnett er på omvisning på skipsverftet Izar i havnebyen Ferrol, helt nordvest i Spania. Her bygges de norske fregattene. I ett lagerrom blir jernplater kuttet og bøyet. Dette er grunnfasen.
SPANSK VERFT: Skipsverftet har allerede begynt å produsere deler til den tredje og fjerde fregatten, Otto Sverdrup og Helge Ingstad.
I neste fase settes delene sammen i blokker. Her blir det montert kabler, lys, ventilasjonsanlegg og annen utrustning. Produsentleder Vicente Blasco viser oss rundt. ”Spy-masten” er én blokk: den svære åttekantede formasjonen som skal danne toppartiet av Roald Amundsen.
– Dette er en av de viktigste blokkene i hele fregatten. Skal fartøyet være et effektivt anti-luftvåpen må ”spy-masten” fungere optimalt, forteller Blasco. Her skal nemlig radaren SPY 1F monteres.
Senere skal blokken sandblåses og males før den flyttes til et nytt lagerrom der ytterligere utrustning festes. Så plasseres den på beddingen, sammen med de andre blokkene.
Blir til også på innsiden
Samtidig blir den første fregatten ferdiggjort ved kaia i Ferrol. Terje Nylund viser oss en lugar for menige. Her skal seks personer dele rom.
– Skipet begynner å ta form, og blokkene deles inn i rom med egne vegger. For ikke lenge siden var det helt åpent her. Nå er det i ferd med å bli et skip også på innsiden, forteller Nylund.
Samarbeidet med Izar har pågått siden 2000. Verftet strekker seg over 3000 kvadratmeter og har 2000 ansatte.
– Hvorfor bygger Norge skip i Spania?
– Det ble gjort en totalvurdering og verftet i Ferrol hadde både det rimeligste og det beste tilbudet, forklarer Nylund.
BRA STANDARD: Terje Nylund viser Forsvarsnett rundt på Fridtjof Nansen. Fregatten har fire dieselgeneratorer, som hver produserer én megawatt strøm!
Enormt potensial
Fregattene skal være fullt bemannet til enhver tid, og tjenestegjøre både i norske farvann og på internasjonale oppdrag. De kalles multirollefartøyer, rett og slett fordi de utfyller flere funksjoner på en gang. De kombinerer forskjellige krigsføringsarter og kan bekjempe trusler fra luften, overflaten og under vann. Fregattene har tidligere blitt beskrevet som ”en ressurs som vil øke det norske forsvarets fellesoperative spennvidde i fred, krise og krig”.
– De kommer til å ha et enormt potensial. De kan ligge midt i Norskehavet, men samtidig ha kontroll over store deler av det norske luftrommet. I tillegg skal de kontrollere skipstrafikk og det som skjer under overflaten: ubåttrafikken. De skal være en ressurs som ikke bare kommer Sjøforsvaret til gode, men hele Norge, sier Nylund.
Unike fregatter
Han beskriver fregattene som fantastiske våpenplattformer.
– Resultatet av byggeprosjektet overgår det vi selv hadde forventet da vi sendte ut forespørsler til aktuelle verft i 1998-1999. Dette gjelder først og fremst ytelsesevne, og spesielt på luftsiden, sier han.
Norge er et av få land som besitter slike våpenplattformer. Japan, USA og Spania har lignende fregatter eller jagere. Verftet i El Ferrol lager også de spanske fregattene.
– Mens de andre nasjonene har fregatter som først og fremst fokuserer på luftkontroll, er de norske fartøyene også tilpasset ubåtkontroll. Dermed er de helt unike, påpeker Nylund.
GLEDER SEG: Løytnant Roar Homble og kapteinløytnant Oskar Rydland er del av den framtidige besetningen på fregatten.
– Det blir en kjempeutfordring, noe vi ser fram til. Det blir et flott skip, sier de.
Fra og med neste år skal en fregatt leveres hvert år, inntil F-315 KNM Thor Heyerdahl står klar i 2009. Skipet som står klart da skal være identisk med det som presenteres neste år. Terje Nylund er ikke redd for at teknologien de benytter skal bli gammeldags og utdatert.
– Den er tilstrekkelig up-to-date og vil også være det om fem år. Selvfølgelig er det ting man kan ønske å oppdatere underveis for at fartøyene skal bli best mulig, men i utgangspunktet skal de være like, forteller han.
– Vil man merke forskjell på dem?
– Et hvert skip har personlighet, og vi som skal være på skipene kommer definitivt til å merke forskjell, sier kommandørkaptein Nylund.
FAKTA:
Forsvarets nye fregatter
- 134 meter lange, 16,8 meter brede, og 34 meter høye.
- Marsjfart på 26 knop og rekkevidde på 4500 nautiske mil
- Fartøyene skal være særlig egnet for havgående operasjoner med gode kamp- og informasjonssystemer.
- Fartøyene vil operere eget helikopter, NH-90.
- 11 nordmenn jobber ved verftet, som inspektørkorps.
- Den første fregatten står klar til bruk høsten 2005. Alle fem skal være klare innen 2009.
|
|
