|
Litauen mottok luftvernutstyr
Et nesten komplett luftvernsystem er nå levert til forsvaret i Litauen. På forhånd har personell fått opplæring i Norge. Dermed har Litauen fått dekket et behov og Norge blitt kvitt overflødig materiell.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
| | RADAR-MODELL: Sjefen for FLO/D, generalmajor Arne Dahlberg, overrekker en modell av radaren, Giraffe MK IV, til sjefen for den litauiske luftvernbataljonen, oberst Remigijus Daujotis. Foto: major Odd Willy Sponberg |
- Luftvernutstyret til nærforsvar, som Litauen har fått kjøpe rimelig, er fullt brukbart selv om Norge kvitter seg med det, forteller oberst Svein Harthor Andersen, prosjektleder i Forsvarets avhendingsprosjekt i FLO Driftsdivisjonen (Forsvarets logistikkorganisasjon).
Høytidlig markering
Mandag 15. november ble overtakelsen i Litauen markert.
- Når det formelle er overstått, har ikke Forsvaret lenger noen forpliktelser. Vår innsats i forhold til avtalen har skjedd i forkant, blant annet med opplæring på luftvernsystemet, forteller Andersen. Det var i april at 20 befal fra Litauen var på kurs på Rygge.
Likevel forklarer han at Forsvaret selvfølgelig er åpne for å yte hjelp dersom det skulle bli nødvendig i fremtiden.
| | OPPSTILT: Det var en høytidlig markering mandag da forsvaret i Litauen formelt overtok en del luftvernutstyr fra Norge. Foto: major Odd Willy Sponberg |
I avhendingsprosjektet er man svært fornøyd med å ha fått til dette salget av utstyr til et av de baltiske landene.
- Jeg synes det ble en fin ordning, der Norge hjelper et nytt Nato-land med utstyr som er fullt brukbart og som dekker deres behov. Samtidig blir vi kvitt overflødig materiell. Vi slipper å ødelegge det og får penger igjen, forklarer den avhendingsansvarlige.
Mangler samband
Luftvernsystemet som Litauen gir én million kroner for, består av 20 utskytningsramper, 5 radarer og 324 missiler samt noen våpenterminaler. Det som mangler for at det skal være komplett, er sambandsutstyr. Det kunne ikke det norske forsvaret avse, men Litauen er ikke avhengig av norsk utstyr for å få systemet komplett.
| | HAR LÆRT DETALJER: Teknisk personell fra Litauen har vært på kurs i Norge for å bli kjent med utstyret de overtar. Arkivfoto: Huge Mehus, FLO |
Avhendingsprosjektet har nå ca ett år på seg å bli kvitt alt overflødig materiell og samtidig prøve å få mest mulig igjen for det.
Mer som skal bort
- Vi har 250 systemer vi skal kvitte oss med, først og fremst fordi Forsvaret er blitt redusert og ikke skal være utstyrt så tungt som før. Det jobbes hardt for å gjennomføre hele prosjektet. Vi vil nok klare det, men vet ikke hvor gunstige priser vi kan oppnå.Salget til Litauen var delvis en gave. Vi tilbød det samme materiellet til alle de baltiske landene, men det var bare Litauen som takket ja, forteller Svein Andersen.
| | FULLT BRUKBART: Luftvernutstyret som Litauen overtar, er langt fra noe skrap som Norge vil bli kvitt.
Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS |
|
|
