|
Skrur for sikkerhetens skyld
BARDUFOSS: 337-skvadronen opererer sammen med Kystvakten på havet, men har sitt hovedsete på Bardufoss. Når helikoptrene er stasjonert der, er det vedlikehold og sikkerhetssjekk som står i fokus.
Av Trine Sylju Arntsen og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter.
| | SIKKERHETSSJEKK: Her er to av FLOs teknikere i gang med en grundig sjekk av Lynx helikopteret. |
Når helikoptrene er stasjonert på Bardufoss, er det for å ha teknikere tilgjengelig til jevnlig å se over maskinene. Vedlikeholdet gjøres av teknikere fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Disse er ikke en del av den faste bemanningen på helikoptrene eller på Kystvakten. De jobber likevel tett med de teknisk-operative besetningsmedlemmene og skvadronsledelsen. Det er med på å kvalitetssikre at helikopteret er i god stand før det forlater hangaren for flyging. De ansatte i 337-skvadronens hangar gjennomfører kun lett vedlikehold.
Sikkerhetssjekk
Det er bestemt at hvert helikopter skal sjekkes når det har flydd 150 timer. Etter de første 150 timene gjennomføres det lett ettersyn. 300 timers sjekken er litt grundigere. Neste sjekk er etter 450 timer, det er også lett ettersyn. Så følger den største og grundigste sjekken - etter 600 timer. 
| | 600 TIMERS SJEKK: Helikopetret gjennomgår her en grundig sjekk. |
Da er det ti mann som skrur på helikopteret i 30 dager. Hele Lynx-maskinen skal demonteres og sjekkes grundig. Alt skal ut av kabinen og kontrolleres. I tillegg har teknikerne faste punkter som skal gjennomgås ved hver rutinesjekk.
- Det er mennesker som er avhengige av at maskinen fungerer. I tillegg er det dyre komponenter vi skrur på. Det hjelper oss til å holde fokus, forklarer tekniker Leif Olstad.
Strenge rutiner
Hver gang en tekniker reparerer eller bytter ut en komponent må han undertegne på det. I tillegg er det en tekniker nummer to som går gjennom utbedringen og signerer at det er utført korrekt.
| | BRA: Tekniker Leif Olstad mener at Lynx-helikoptrene fortsatt er i god teknisk stand. |
- Dette gjør vi for at den enkelte tekniker ikke skal sitte med hele skylden hvis noe skulle gå galt. Men først og fremst gjøres det som en forsikring om at arbeidet er riktig utført, opplyser Olstad.
Før helikopteret forlater FLOs hangar, er det en siste tekniker som går gjennom alle reparasjoner og utskiftninger og kontrollerer at det er korrekt utført. Dette for å sikre at helikopteret er i best mulig stand før det overleveres 337-skvadronen.
Utfordringer og drømmer
- Den største utfordringen med vår jobb er at helikoptrene begynner å bli gamle, og at noen ganger ryker det komponenter vi aldri trodde ville ryke, sier Olstad. Men det er jo det som gjør denne jobben litt spennende også da, smiler han. Når vi spør om han ikke har lyst til å være med å fly helikopter, må han meddele at det er selvfølgelig en drøm å bli systemoperatør en dag.
| | SYSTEMOPERATØR: Kaptein Vidar Jacobsen skal montere en redningsheis i Lynx-hekikopteret. Redningsheisen brukes for å heise folk opp av vannet ved eventuelle ulykker. |
Systemoperatører er faste besetningsmedlemmer på 337-skvadronen, og er en del av det faste crewet ute på tokt. Det finnes systemoperatør Sensor og systemoperatør Heis. Sensor har ansvaret for navigasjon, i tillegg til at han opererer radarene. Heis har det tekniske ansvart når helikopteret er ute på fartøy. I tillegg styrer han redningsheisen.
Når helikopteret er stasjonert på Bardufoss, er det systemoperatørene som har det daglige ansvaret for at Lynx-maskinene er operative.
|
|
