KAUNAS, LITAUEN: Etter snart et år med norsk ledelse og drift av Air Control Uniten utenfor Kaunas er Litauen snart klare til å overta oppgavene selv. Enheten styrer den militære flytrafikken over hele Baltikum.

Av Marita I. Wangberg og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter

KONTROLLERER: Eirik Breen, Raymond Linde og Ronny Åsebøl får oversikt over flytrafikken på skjermen.

Norge har hatt Nato-oppdraget siden 1. april, men målet har hele veien vært å utdanne det litauiske Forsvaret til å være i stand til å overta. Med den container-baserte enheten kan Nato styre den militære lufttrafikken over Litauen. Latvia og Estland.

- Oppdraget er å sørge for suverenitetshevdelse i lufta. Vi overvåker luftrommet, og har kapasitet til å gripe inn dersom grensene blir krenket. Dette gjør vi også 24 timer i døgnet i Norge, sier oberstløytnant Tonje Skinnarland, som er sjef for Air Control Unit (ACU).

SJEF: Oberstløytnant Tonje Skinnarland.

Oppdraget kommer fra Nato, som skal hjelpe de baltiske landene med å overvåke luftrommet så lenge de ikke har kapasitet til å greie det selv. Alle de tre landene ble Nato-medlemmer i fjor.

Bindeledd
Etter at det norske forsvaret kom til Kaunas har det blitt reagert på to grensekrenkelser.
- Vi har 50 års erfaring med å avskjære russerne. Det er et godt signal at vi er tilstede, og vi skal ha en aktiv holdning. Det er viktig for Norge å være synlige og tilgjengelige, sier Skinnarland.

Enheten er underlagt et Nato-kvarter i Tyskland (CAOC), som tar avgjørelsen om og når det skal gripes inn. Oppgaven til den norske enheten er da å utføre taktisk kontroll av flyene, altså lede dem frem til målet. ACU’en er et bindeledd mellom piloten og Nato-kvarteret, og koordinerer også med sivile lufttrafikmyndigheter.

Flernasjonale team
11 personer driver enheten. I tillegg til de syv norske er det for tiden to tyrkiske og to tyske offiserer med.
- Samarbeidet med de andre landene har gått veldig bra. Vi har team som er sammensatt av flere nasjonaliteter, og det fungerer utmerket, sier oberstløytnanten.

I Norge gjør Luftforsvaret omtrent den samme jobben fra Sørreisa og på Mågerøy. Dermed er teamene godt samkjørt og har mye erfaring. Omtrent hele det norske miljøet har vært involvert i oppdraget i Litauen, og de operative teamene rullerer hver andre-tredje uke.
- Vi gjør stort sett den samme jobben her som hjemme, så det skal lite til for å oppdatere personellet, sier Skinnarland.

TETT: Norge har fire containere i kaunas, og i tre av dem er det operasjonsrom. En brukes til fjernstyring av radioene.

Nordmenn i flere roller
12. januar kom fire norske jagerfly til flybasen i Siauali. Dermed kan ACUen for første gang samarbeide med landsmenn dersom de må sende flyene opp i lufta. I tillegg til skarpe oppdrag drives det med øvelser og treningsflygning.

Norge skal etter planen trekke seg tilbake 1. april, etter et års oppdrag.
- Det er realistisk at det kommer til å skje. De baltiske landene vil teknisk sett være i stand til å ta over sjøl, men de mangler operativ kompetanse. Dermed er de avhengig av noe bemanning fra Nato inntil de har utdannet nok folk selv, sier Skinnarland.

Kurses
De baltiske offiserene har tilbud om kursing fra blant annet Norge, slik at de skal få utdannet det antallet de trenger. Litauen får også beholde de norske radioene inntil de har egne.

Air Control Unit’en er koblet til Baltnet, som er et radarnettverk som gir oversikt over luftbildet i hele Baltikum. Les mer om nettveket ved å følge linken i høyre marg. Luftbildet blir produsert i et Nato-operasjonsrom (Regional Air Surveillance Coordination centre) like ved den norske enheten.

KOORDINERER: Kaptein Geir Tore Gravdal i operasjonsrommet.