|
Få alvorlige flyuhell
Bare ett fly har totalhavarert etter år 2000. Fire år etter tusenårsskiftet kan Luftforsvaret skilte med få uhell på statistikkene. I alt 382 ulike episoder ble registrert i fjor.
Av Marius Nergård Pettersen, Forsvarets mediesenter
| | KRASJ: Fjoråret bød på to tilfeller av alvorlige materielle skader for Luftforsvaret. Et av dem var denne smellen mellom et parkert fly og en tankbil på Flesland. Foto: Torgeir Ekeland, Sjøforsvaret |
Luftforsvaret har hatt en stabil uhellsstatistikk de fire siste årene. Selv om man i fjor nådde det høyeste tallet registrerte hendelser etter 2000, har det ikke økt med mer enn tre hendelser fra året før. 382 episoder, hvorav to omfattet alvorlige materielle skader, ble registrert i fjor.
Fakta: Flyuhellstatistikk
• Føres i fem kategorier, A, B, C, D og E, der A og B karakteriseres som "uhell", mens de tre resterende faller inn under "hendelser".
• Uhell: Skade på materiell eller personell.
Hendelse: Uregelmessighet i materiell, feil bruk eller brudd på prosedyrer og rutiner.
Norge hadde 0,14 uhell per 10 000. flytime i 2004.
I tall:
2001: 360 hendelser, 2 uhell
2002: 327 hendelser, 1 uhell
2003: 377 hendelser, 1 uhell
2004: 380 hendelser, 2 uhell
En annen hverdag:
• I 1951 mistet Luftforsvaret 6 fly per 10 000. flytime
• 1954: 16 flygere omkom
• 1956: 21 fly mistet
Ett krasj
Uhellstatistikken inneholder alle former for mindre heldige episoder.
Statistikken er delt inn i fem kategorier, der de to første, A og B, omfatter de største smellene, totalhavariene og personskader. Herfra går det nedover til kategori E, som blant annet tar med episoder som at et fly må returnere til basen fordi drivstoffmåleren viser feil.
- Av kategori A har vi hatt ett tilfelle siden 2000, forteller major Thor Egil Marstrøm, fagansvarlig ved Teknisk flytrygging.
- Det var en F-16 som datt ned utenfor Bodø i 2001. Det er det eneste totalhavariet vi har hatt siden 1997. Siden 2000 har vi ligget stabilt på ett uhell årlig i kategori B. Bortsett fra i fjor, da hadde vi to.
Bedre enn mange
- Internasjonalt ser vi at den norske sikkerheten i lufta er svært god i forhold til mange andre lands sikkerhet, sier Marstrøm. Han mener vi sitter med "relativt pene tall".
En tendens har imidlertid vært at en del vestlige land har fått økt antallet uhell de siste årene.
- Man kan spekulere om dette skyldes hurtige endringer i de forskjellige landenes forsvarsstruktur. Spørsmålet det er verdt å stille seg er om Norge vil følge etter, mener Marstrøm.
Kunne ha vært verre
For selv om flytryggingsarbeidet har fungert som det skal, mener majoren det er viktig å ikke slakke på tøylene.
- Vi må opprettholde fokus. Går vi nærmere inn på hendelsene i statistikken, ser vi nemlig at noen av disse lett kunne ført til uhell. Om to fly for eksempel har passert farlig nær hverandre i lufta, blir det ført som hendelse i statistikkene. En slik situasjon kan fort ende mye verre, sier majoren.
- For å unngå nye økninger i flyuhell, og gjerne senke tallene ytterligere, må vi se på historien og forstå hvorfor uhellene skjer og hvordan vi kan unngå dem, avslutter Tor Egil Marstrøm.
|
|
